Ord for dagen

"Naivitet er kynisme for videregående."

-sitat, meg selv.

Mandagstanker på en fredag II

Lurer på om jeg har blitt aseksuell?

Jeg kan ikke huske sist jeg hadde lyst til å ha sex med et annet menneske. Kan ikke huske sist gang jeg så på noen og ble kåt. Begynner å føle meg litt unormal, hvordan skal jeg vite om jeg er heterofil, bilfil eller lesbisk, når jeg ikke tenner på noen av greiene. Savner ikke noen kjæreste, savner ikke noen elsker, savner ikke et parforhold, det byr meg i mot.

Det begynte i fjord sommer, inngikk jeg et veddemål med Shawn om at vi skulle holde oss edru et halvt år. Jeg skulle i tillegg holde meg unna, dop, røyk og tilfeldig sex.

Det var i grunnen ikke så vanskelig. Lettere enn jeg hadde trodd. Lettere og vanskeligere på samme tid.

Jeg står der svett på dansegulvet, klin edru, men pumpa på adrenalin og endorfiner, føler meg hundre prosent levende og glad og sterk. Øynene skanner lokalet på vant måte og jeg plukker lett ut hvem som interesserer meg og hvem som ikke gjør det. Det er en vanesak, det er en klinisk, ufølsom ting, det har ingenting med følelser å gjøre. Og plutselig blir jeg sliten. Føler meg matt, litt kvalm. Sier god natt til vennene mine og går.

Går langs Karl Johan på lørdagsnatten, ser på de fulle folka og tenker. Lurer på om jeg noen gang egentlig har hatt lyst til å ha sex med noen. Det kjenner ut som om adrenalinet har gått surt i musklene mine, som om endorfinene har tørka og klistra seg til pannelappen. Jeg er sliten og kald en eller annen dag i oktober og jeg savner å være full, selv om jeg ikke har lyst til å drikke.

I Februar kan jeg lovlig begynne å drikke igjen. Det gjør jeg, et par ganger. Savner ikke alkoholen, savner ikke hasj, savner ikke å ligge rundt. Savner å være kul; med et whiskyglass i hånda, en sigar i kjeften imens jeg forteller hva jeg gjorde på fredag, full av faen. Savner å være uansvarlig, rølpete og tankeløs. Savner å føle meg på andre sia av den streite linja.

Nå føles det tidvis som om jeg er på andre sia av den ”teite” lina. Føles ut som om jeg begynner å bli kjedelig, steril og grå. Er det voksen jeg blir? Eller bare forvirra? Liker jeg jenter? Liker jeg gutter? Liker jeg noen av delene?

Er det så innmari nøye å være tiltrukket av noen what so ever? Hva betyr det å ha en seksuell legning, at jeg har en kjønnet kategori av mennesker å føle meg tiltrukket av? At jeg liker penis bedre enn pupper? At jeg er rett eller skeiv?

Jeg er. Jeg er. Jeg er… meg selv? Et legeme som beveger meg gjennom tid og rom, i en ufattelig kort reise gjennom evigheten. Formering, utrettelse, realisering, ettermæle, hva bryr det meg? Hva vedgår det meg, det som er så dødelig viktig; kjærligheten?

Det er som om jeg har sagt ordet hundre ganger etter hverandre og det har blitt så banalt at selv ikke bokstavene som oppgjør det gir mening noe lengre.

Jeg savner det ikke.

Men jeg savner å savne det.

Massakre i Blacksburg

Det er sikkert flere enn meg som gikk rundt å lurte på når det ville skje neste gang, vel nå trenger vi ikke bekymre oss mer for det på en stund. Imens jeg satt og kjedet meg på jobben i går rundt 13:00 gikk en loka asiat rundt på Virginia tech og lekte skytespill med tilfeldige studenter. 31 studenter pluss seg selv for å presisere; det største antallet elever drept ved skoleskytedrama i USA noen sinne.

Kommer Musikken til å få skylda denne gangen, kanskje tv og dataspillene? Eller kanskje den 'laxa våpenloven, neida...

Kommer dette til å bli brukt i kampen for å inskrenke amerikanerenes rett til personlig ukrenkelig frihet? Meget mulig.

Jeg skjønner at det er lett å bli maktesløs, jeg mener, jeg blir også sånn passe maktesløs av å lese om det. 32 mennesker drept, 32 unge mennesker, som kunne vært søstern din eller sønnen din, like forbanna jævlig.

Selvmordsbombere har i det minste en agenda vi kan peke på. Hva skal vi si om Skoleskyterene, at de er symptomene på et sykt samfunn? Det er liksom ikke nok for meg å rette fingeren i den retningen. Han var ikke bare et "Symptom" Han var en ung mann som fikk det for seg at dette var det eneste fornuftige han kunne foreta seg i sin daværende situasjon. En ung mann som kunne vært broren din eller nevøen din, og spør du familien hans er de sikkert like misstroende og sjokka som du ville vært.

Sånne ting skremmer meg, fordi jeg ikke forstår.

Prostitusjon er verdens eldste yrke

”Det har alltid vært prostitusjon og det er umulig å gjerne det helt.”

Dette er et synspunkt som stadig irriterer meg, særs fordi det er defetistisk og ansvarsfraskrivende, men også fordi det er dårlig gjennomtenkt upresist formulert og fordummende.

Det fordummende aspektet viser seg særlig i påstanden. ”Prostitusjon er verdens eldste yrke.” Påstanden kommer typisk med ironisk tonefall og blir gjerne trukket tilbake hvis den møter sakelig motstand, da som regel med forklaring at det ikke var alvorlig ment.

Mulig motargument kan være ”Prostitusjon krever betalig, dvs at noen har skaffet til veie verdier for å bytte mot sexen, dvs prostitusjon kan teknisk sett kun påståes å være verdens nest eldste yrke i det henseende.”

Men det motargumentet er jo bare nok en finte, i et forsøk på å være mer sakelig funderer jeg:

”De tidligste nedtegnelsene jeg kjenner til rundt prostitusjon, stammer fra tekster om Sumeriske tempel prostituerte. Ingenting tyder på at disse i utgangspunktet var stigmatisert fra samfunnet de levde i, de kan derfor ikke sidestilles med våre dagers prostituerte.
Senere i antikken og utover romertiden er det slaver, krigsfanger, rettsløse og utlendinger som jobber i bordellene og trekker på gaten. Da er vi med en gang nærmere dagens situasjon.
Det slår meg at en av betingelsene for at prostitusjon skal oppstå er at det finnes et tydelig klasseskille mellom hore og horekunde(pga, beskytelse av egen posisjon og verdighet.) Det slår meg at seksuell utnyttelse av slaver og krigsfanger ikke kan kalles egentlig prostitusjon; at det bare kan forstås som overgrep.
Derfor kan jeg tørre å påstå at prostitusjon i egentlig forstand ikke kunne oppstå før byene voks frem, og at den ikke slo ordentlig an før byene utviklet en betydelig underklasse.

En annen påstand som beskytter synspunktet er ”Hvordan kan noen tro at vi skal greie å få bukt med noe som alltid har vært her?” Igjen ansvarsfraskrivelse. Et mulig motargument: ”Mord har også funnes sted siden tidenes morgen, men vi jenker oss ikke der av den grunn.”

Mer sakelig: Måten samfunnet ser på prostitusjon har i likhet med samfunnet selv vært i kontinuerlig forandring siden fenomenet oppsto. Med tanke på utviklingen vi har opplevd bare de siste hundre årene, er det ikke så fjernt å forestille seg at vi skal klare å gjøre noe med sexkjøpet også. Vi får i alle fall ikke gjort noe om vi gir opp i utgangspunktet.


Jeg kommer nok til å redigere noe på innlegget i morgen.


Det neste sysnpunktet jeg vil gjøre rede for er ”Prostitusjon er et nødvendig onde for å forhindre voldtekt, i og med at menn er avhengige av å få sex.”

utdyping av diverse synspunkter rundt prostitusjon

Prostitusjon?

I det siste har jeg interessert meg for debatten om vi skal ha et forbud mot sexkjøp i Norge eller ikke. Jeg er for kriminalisering, men jeg ser meg ikke i stand til å stille meg helhjertet bak alle argumentene som støtter saken. Når det gjelder argumentene mot kriminalisering, er det en del ting jeg ser og er enig i, men som ikke truer ståstedet mitt av den grunn. Det er også en del synspunkter som irriterer vettet av meg i den grad at jeg ikke helt vet om jeg greier å ta dem alvorlig.

Derfor ønsker jeg med mål i å sakeliggjøre min egen argumentasjon å redegjøre for diverse argumenter for og i mot. Jeg vil utforske disse og undersøke om det finnes hold i dem, eller om de kan tilbakevises på en sakelig måte.

Jeg hevder at jeg med min alminnelige fornuft og evne til å slå opp i diverse publikasjoner er kvalifisert til å komme med denne typen utdypninger. Jeg er også i stand til å motta kritikk og enten motbevise den eller moderere meg.

Målet er å redegjøre for ett synspunkt hver dag, og jeg begynner med ”Prostitusjon er verdens eldste yrke”