Saturday, August 15, 2009

Likestilling i valgkampen???

Tidligere i uken reagerte jeg spontant da Anne Bitsch klaget over mangel på likestillingsfokus i valgkampen og disket opp med et veddemål for å gjøre det litt mer spennende. Hvis norske partier ikke tok opp noen likestilingsspørsmål før helgen skulle jeg barbere den ene leggen. Så ville det i det minste bli likestilling ett sted.

Derfor har jeg fulgt litt nøyere med i nyhetene denne uken, uten hell kan man vel si. Jeg begynte å tråle nettavisenes arkiver i håp om å finne noe halvgodt ett eller annet sted. Så langt er dommen klar, leggen må til pers :(

Nuvel, likestilling har faktisk blitt brakt på banen av én norsk politiker denne valgkampen og det smerter meg nesten å innrømme at det er snakk om Siv Jensen. Jensens 40årstale til seg selv rakk nemlig å rote tilstrekkelig i mudderet til at en rekke AP-kvinner gikk sammen for å skrive et motsvar, som Jensen motsvarte tilbake. Deretter merket jeg dessverre ikke mer til dette så absolutt dagsaktuelle spørsmålet. Hvordan oppnår vi likestilling? Å fjerne det fra partiplanene er et spekulativt tiltak, men FRP vet sikkert hva de gjør...

Bortsett fra dette har det også vært en annen delvis partipolitisk og delvis likestillingsaktig sak oppe i media i det siste. Nemlig boken "Skapsprengeren" en bok om homofil oppvekst. Boken fikk økt oppmerksomhet ettersom det ble klart at kronprinsesse Mette-Marit har skrevet forord til statsråd Anniken Huitfeldts (Ap) homobokprosjekt. Fysj, driver kongehuset valgkamp for AP? Det er ikke overraskende at hovedvekten av kritikken kommer fra slottets tidligere soussjef Carl Erik Grimstad.

Det er derimot svært synd at AP ikke har profilert denne satsningen på bedre oppvekstvilkår for homofile tydeligere i valgkampen.

Litt trist er det derfor å lese om "likestillings og diskrimineringsombudets" optimisme. "Bevisst valg 2009: Lanserer ”likestillingsvalgkamp”" hvor de forteller om hvordan de blant annet skal følge nøye med i politiske debatter for å hjelpe velgerne til å skape seg et realistisk bilde av hvordan partiene stiller seg i forhold til likestilling. Det er ikke overraskende at det ikke har dukket opp noen debattanmeldinger på sidene deres, men de disker opp med diverse intervjuer med partiene og det er jo bedre enn ingenting.

Et lite, men betydelig apropos er AUFs sommerleir der Venstres Abid Q Raja ble avslørt som sur gubbe da han klaget på at "brun-norske" "hadjavenninner" (les jenter med minoritetsbakgrunn) var vanskelige i debatten. Vi minner igjen på at du ikke er usynlig når du ytrer deg på twitter. På den samme sommerleiren fikk også minoritetsguttene oppmerksomhet da Huitfeldt bad dem ta stilling til likestilling. Burde ikke såkalt "norske" gutter også gjøre det?

Alt i alt ser det ut som om Arbeiderpartiet vinner med smal margin over Fremskrittspartiet når det gjelder å bringe likestilling på banen, og jeg tror det har mye med å gjøre at likestillingsministeren befinner seg i deres rekker.

Skjerpings norske partier!

Sjitt, nå må jeg ned og kjøpe barberhøvel... :P

Monday, August 10, 2009

Elitefeministene = det nye Illuminati???

Jeg må vel begynne med å innrømme det. Jeg møtes på mer eller mindre jevnlig basis med andre feminister med universitetsutdannelse og snakker om hvordan vi kan forandre verden. Det hender rett som det er at vi diskuterer andre kvinners feministiske uttrykk på godt og vondt. Og ja det hender også at vi nevner Preben Z. Møller viss han har gjort noe ut av seg i media. Og så ler vi litt oss i mellom og kanskje en av oss går hen og skriver noe i ett eller annet media i en litt mer seriøs tone...

Må vel også innrømme at jeg synes Anne bitsch har en god del fornuftig å komme med, men det betyr ikke som enkelte liker å tro at jeg og Bitsch er med i samme klubben, at vi har identisk politisk agenda eller at vi definerer "feminist" på samme måte.

Det finnes ikke og det har aldri funnets noe stort hemmelig søsterskap av grimme, akademiske, beregnende feminister på tvers av alle organisasjoner, lag, foreninger og akademiske retninger. Det at jeg sitter i styret i Kvinnegruppa Ottar i Oslo betyr ikke at jeg har numrene til samtlige riksynsere med feministisk agenda på speed dial på mobilen eller at vi har brifingsmøter om hvordan vi skal forholde oss samlet når "fornuftige" folk "tar ledelsen" i den offentlige debatten.

Jeg kan godt skjønne følelsen Viken gir uttrykk for når hun snakker om vanskelighetene med å få aksept for tankene sine i ett nytt miljø. Jeg kan også godt forstå hvordan noen som er venner med Preben Møller kan utvikle et lettere konspirasjonsteoretisk forhold til "norske feminister". Men jeg tar meg selv i å lure på hva Viken egentlig har gjort for å tilnærme seg disse "feministene" hun snakker om?

Jeg vil dermed følge Bitsch' eksempel og invitere Viken til å komme på et av Kvinnegruppa Ottars åpne møter i høst, selv om jeg er litt redd for at det er større sjanse for at Viken føler seg for god til å komme oss i møte snarere enn motsatt...
For de interesserte holdes det første åpne måte på Blindern 24.sept, nærmere beskrivelse av åstedet vil komme etterhvert.

En annen ting jeg sitter og grubler på nå i de sene nattetimer: Blir man mer bitter av å "ikke få seg noe pikk", eller å ha en vennekrets der det seriøst menes at det er naturlig at mannen forlater sitt livs kjærlighet for en snerten thaidame så snart kjærligheten får et par kilo og noen rynker for mye?