Sunday, March 8, 2015

Kvinnedagen i Oslo, en lett historisk redegjørelse.

Det har vært en del diskusjon de siste ukene, slik det gjerne blir på denne tiden av året, om hva kvinnedagen er, hva den burde være?

Men hva er egentlig kvinnedagen? Og hva har den vært i Oslo? La oss ta en titt på historien for å finne svar.

Det heter "Den Internasjonale kvinnedagen" Men den er også kjent som "Den internasjonale dagen for arbeiderkvinner" i en del andre land.

Det hele started en dag sent i februar 1909 i New York, da  Socialist Party of America" minntes streiken til "International Ladies' Garment Workers' Union" året i forveien.

Året etter var det en internasjonal kvinnekonferanse i København i forbindelse med at flere sosialistiske partier møttes på tvers av landegrensene for å diskutere felles strategi. Der tok den tyske Sosialisten Luise Zietz initiativ til en "Internasjonal kvinnedag."

Det følgende året ble den første markeringen av "den internasnoale kvinnedagen" markerti Østerike, Danmark, Tyskland og Sveits. Kravet om stemmerett sto sterkt i de tidligste markeringene, men også muligheten til å innta offentlige verv og retten til jobb uavhengig av kjønn.

Den første kvinnedagen i Norge ble markert i 1915 i Oslo Da Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet avholdt et folkemøte for fred denne dagen. Blant talerene på dette møtet var Alexandra Kollontai fra Soviet Unionen, som også pryder årets offisielle poster for 8.mars i Oslo.

Dagen ble nok markert på forskjellige måter i Norge i de følgende årene, men det er ikke før på 70-tallet at det virkelig tok av og det ble vanlig med årlige demonstrasjonstog slik vi kjenner det i dag. Da var det feministisk organiserte studenter som tok initiativ til å innkalle til fellesmøte for forskjellige organisasjoner og foreninger, med ønske om et felles arrangement.

Og tror dere ikke at det ble bråk den gangen også, og tror dere ikke at grupperinger klaget på at paroler som ikke ble vedtatt ikke fikk gå i toget.  Nyfeminstene dreit i allmøtet og møtte opp med sine paroler alikevel og gikk bakerst i toget, det gjennstår for dagen å se om Unge Høyre gjør det samme. I de følgende årene skulle uenighetene forstette, rivaliserende komiteer opprettes, rivaliserende arrangementer og tog gjennomføres.

Personlig tror jeg kanskje at det var litt av denne uenigheten som gav kvinnekampen styrke også, det skjerpet kampånden og gjorde det sikkert litt mer spennede å delta.

Så hva kan vi konkludere med. Jo vi kan med ganske stor sikkerhet si at kvinnedagen er sosialistisk, opprettet av sosialister og historisk stort sett har blitt markert av de med venstredreining. Vi kan også si at den i nyere tid har vært preget av uenighet og konflikt og at striden om parolemøtene er like gammel som parolemøtene selv.

Så sosialistene har hverken stjålet eller kuppet kvinnedagen, de bare opprettet den. Sleng dere gjerne med alle borgerlige, treng dere på bakerst i toget sammen med Blitz, lag deres konkurerende arrangementer, dere følger i en stolt tradisjon.


Les mer om det hele på
Kvinnedagen i følge wikipedia
Litt mer innførende om det internasjonale på den engelske wikipediasiden
Store norske leksikon
Turid Horgens redegjørelse for kvinnedagen i oslo historisk
(spoiler Turid Horgen var med å arrangere de første markeringene på 70tallet)

Og en redegjørelse for hvordan dagens 8.marskomitee i oslo fungerer:
Alt du lurte på om 8.marskomiteen


Og OBS, leser du dette før 13:45 i dag har du fremdeles tid til å løpe ned til Eidsvolls Plass i Oslo for å være med.





Sunday, February 22, 2015

Den femtiførste nyansen av grått


De siste ukene har det blitt skrevet mye om Kvinnegruppa Ottar rundt på norges blogger. Reaksjoner av diverse kvalitet på at vi demonstrerte med 50 Shades of Grey. For det meste mye klaging på at vi finnes og hvor dumme vi er.

Og det er ganske kjekt ikke?

Jeg har kost meg med lesingen. En hel skokk med kids som ikke visste at vi fantes for et par uker siden har blitt var på oss. En annen skokk med folk i varierende alder har blitt minnet på om at vi finnes. De vet at vi er sure, de vet at vi kommer med reaksjoner og de vet at vi har mot til å stå i drittstormen.

Uten aksjonene ville det nok uansett blitt skrevet om 50 Shades, men jeg tviler på at det i like stor grad ville blitt nevnt at det finnes et alternativ til å stå på graderingen fra «elsker den villt» til «synes den er dårlig skrevet», det går også an å synes at den viser et usunt forhold med grensebryting og overgrep. Og det går også an å bli så irritert på at et usunt forhold romantiseres så mye at filmen lanseres på valentinsdagen, at man går ut av huset, ned til kinoen og viser sin misnøye i offentligheten.

Det skal ikke kimses av. Tross all klagingen og irritasjonen, så skapes det et rom der det å aksjonere legitimiseres, der det å ha en kraftig, ikkevoldelig reaksjon normaliseres.

Jeg håper diverse kritikere tar seg tid til å sette seg inn i hvorfor reaksjonen kom. I Oslo ble det nesten ikke aksjon en gang fordi kvinnen som hadde tatt initiativ til den først ble hetset så mye på nettet at hun måtte slette facebookarrangementet.

Kjedelig når folk ikke klarer å se forskjell på å det å komme med en reaksjon mot en mektig franchise og det å plage enkeltpersoner som prøver å engasjere seg.

Og her, eksakt 51 nyanser av grått slik jeg ser det:


Sunday, February 15, 2015

Det er bedre å ikke få pult ti ganger enn å bli voltektsmann en gang.


Jeg er så utrolig lei av å høre menn unskylde overgrepene sine med at "kvinner er så vanskelige å forstå".

Leste nettopp et debattanlegg om en trist mann som ble konfrontert etter akten med "Er du en sånn som liker å ligge med kvinner som ikke vil, du?" og så ble han veldig lei seg, for slimhinnene hennes hadde jo fortalt ham at hun ville. Kanskje han burde stoppet opp under forspillet som "tok tid" fordi dama "ikke var superinteressert" og sjekket om hun egentlig hadde lyst i det hele tatt? I stedet for å bruke "tålmodig overtalelse".

Men nei, stakkars mannen synes at kvinner er så vanskelige å forstå og derfor er han visst et uskyldig offer for voldtekten. Erm, nei. Hva er egentlig det viktigste her, at en mann får pult mest mulig eller at kvinner slipper å oppleve overgrep? Hvis man svarer det første burde man bli diskvalifisert fra å ha sex på livstid. Selvfølgelig er det viktigste at man unngår å tråkke over folks grenser.

Det er i grunnen ganske enkelt, hvis du synes at kvinner er såpass vanskelige å forstå at du ikke er i stand til å vurdere hvorvidt de har lyst til å ha sex med deg, så burde du slutte å ha sex med dem umiddelbart. Egen kåtskap trupfer ikke andres rett til å avslå tilbud. Og hvis du synes det er vanskelig å vurdere andres interesse i fylla, så burde du slutte å blande sex og alkohol.

Men la oss legge det helt flatt ut på bordet her, noen kvinner kan være vanskelige å forstå, og enkelte kvinner spiller faktisk at de ikke er interesserte, så hvordan passer det inn i beregningen?

Svar: det eneste du har ansvaret for når det kommer til sex er deg selv og din egen oppførsel og i dette ligger det et ansvar for å ettersjekke interesse og respektere når andre avviser og bremser uavhengig av hvorfor de gjør det. Hvorfor sa hun nei og dyttet deg unna? Sjitt det samme, det skal respekteres. Hvorfor ble hun plutselig helt stille og anspent? Det er ditt ansvar å finne ut om det fremdeles er greit å fortsette selv om det viser seg at det er helt normalt for henne. Det er bedre å avbryte når du bli usikker på interesse, bedre å være upopulær for å avbryte enn dømt for å fortsette.

I tittelen skriver jeg at det er bedre å ikke få pult ti ganger enn å bli voltetksmann en gang. Dette er et ordspill på ordtaket om rettssikkerhet som sier at det er bedre at ti skyldige går fri enn at en uskyldig blir dømt. Det triste i denne sammenhengen er at kvinner tas mot sin vilje hele tiden, at det skal godt gjøre seg å gå gjennom et livsløp som kvinne og ikke oppleve minst en voldtekt, at det er så og si umulig å få annerkjennelse for det rettslig i ettertid. Så kjære alle dere som synes kvinner er så vanskelige å forstå, bare slutt å pul dem da.Vanskeligere er det ikke.

Kåtskap trupfer ikke en dritt, særlig ikke kvinners rett til kroppslig integritet.

Les også:
Voldtektslovgivningen må endres

Friday, February 6, 2015

Så var det Køben da

2014 var et fantastisk år.

Det var et sånt år man bare kan ha etter å ha brutt med en kjæreste med aggresive tendenser, flyttet fra England tilbake til Norge og begynt på nytt igjen fra bar bakke.  Det er først nå et år etter at jeg virkelig innser hvor langt nede jeg var i fjor, hvor emosjonellt maltraktert jeg var. Det var jeg, men det er jeg ikke lengre.

Jeg klarte det, klarte å finne meg jobb, bygge opp økonomien igjen, komme meg inn på master, komme meg inn på det nye utvekslingsprogrammet.


Det beste, det beste var nok å oppdage at jeg har så utrolig mange fine venner i Oslo, som jeg ikke ville klart meg uten. Så, selv om jeg har stresset, slitt og grått en del i år, selv om jeg har isolert meg til tider og hatt det vanskelig med meg selv, så har jeg også hatt det så utrolig fint sammen med folk og kost meg så utrolig mye.

Og så er jeg plutselig i København da. For semesteret. Andre semester første året av masteren. Jeg klarer liksom ikke helt å tro at jeg kom inn på masteren i sammtidskunst i utgangspunktet, og så kom jeg inn på det nye utvekslingsprogrammet NOVA i tillegg. Og så blir plutselig masteren min en NOVA master uten at jeg er helt sikker på hva det kommer til å bety når alt kommer på plass.

Men det er kjekt å være i Køben, og snart blir det varmere og snart må bronkitten gi seg.

Sunday, April 27, 2014

Kjærligheten er ikke nok, men ikke prøv å si dét til hjertet.

Lidenskapelig og dramatisk, distansert og uaffektert.

Det er sånn jeg kan være på en og samme gang, lurer på om andre kan kjenne seg igjen i det?

Jeg har hatt Dot på besøk de to siste ukene og det har vært, fint, sårt, traumetriggende og du vet, gøy og sånn, mye bra sex, en del hysteri, mindre plass å breie seg ut på i senga.

Nå har han dratt igjen og jeg har tilbrakt søndagen sammen med Mac'en i senga, grini og sett på en dramatisk historisk serie. Jeg må innrømme sånn på slutten av sesongen i kveld at sammenlignet med kvinnene i Rosekrigen, så har jeg vel ikke så mye å klage over. Dot er ikke så langt unna, han er ikke i arverekken og ikke står han i fare for å bli vervet til slag han kan dø i heller.

Følelsene er tvetydige og turbulente. Det gjør vondt at han ikke er her lengre, men jeg er glad for at han dro tilbake og jeg gleder meg til å ha tid for meg selv igjen. På en halvveis fjortisromantisk måte ramser jeg opp utfordringer og gevinster ved å prøve å satse på forholdet, finner mest utfordringer, utfordrer meg selv på at kjærlighet ikke skal gjøre vondt, prøver å overtale meg selv til at det er teknisk sett mulig å løse opp i floken, ting kan repareres.

Men er det verdt det?

Eller er jeg bare redd for at jeg aldri kommer til å treffe en annen person som matcher meg såpass godt når det kommer til tiltrekning, sex og politiske meninger?

Kommer jeg noen gang til å treffe noen som jeg tenner så sinnssykt på og som samtidig elsker meg så høyt at jeg aldri har tvilt på det.

Vi snakker om ting på skype,  jeg griner og sier at jeg elsker ham og trygler ham om å finne en måte å flytte til Norge, så slår pragmatismen inn og jeg understreker at han må belage seg på å finne et eget sted å bo fordi jeg har lyst at soverommet mitt bare skal være mitt. Vi gir ingen lovnader, snakker om å jobbe med problemene våre først og fremst for vår egen del, i andre omgang for å kunne være sammen. Skal vi være sammen blir det med parterapi fra dag en sier jeg.

Han sier at han legger merke til at jeg har jobbet med meg selv, at jeg tar mer ansvar oppførselen min. Jeg har sagt lignende ting til ham mange ganger før, så det føles merkelig godt, men også litt skummelt. Skummelt at han har vært ute av hasjtåka i snart ett år og at han ser på meg anderledes nå, med mer oppmerksomhet, med mer vurdering, at han ser mønster.

Hvem er han på vei til å bli? Han som tilbrakte mesteparten av det voksne livet sitt som alkoholiker og så slo over på hasjen, fyrte opp først jointen før morrakaffen. Hvem blir han når livet hans faller på plass, når han får tilbake følelsen av å mestre livet? Jeg ser at det skjer sakte men sikkert. Balansen flytter seg, vil jeg på et eller annet tidspunkt bli den mest føkka av oss, den som sliter mest?

Må rive fokuset bort, kan ikke dyrke min egen usikkerhet i møte med han reise tilbake til livet.

Jeg har min egen reise.

Sunday, March 2, 2014

Takknemlig for det gode livet

Det er en sånn følelse jeg tror jeg aldri har hatt før, ikke så inderlig som nå i alle fall.

Jeg våkner opp og det første jeg tenker er hvor utrolig bra det føles og så kommer takknemligheten, hvor lykkelig jeg er for å være meg selv og ha de vennene og familien jeg har.

Det er som om jeg har blitt syltet i lykke.

Jeg vet at jeg har ei tann som må rotfylles og at jeg egentlig ikke har råd til det, men det er det eneste negative jeg kan komme på og det drukner i gleden over alt det andre.

Jeg kunne ikke ha kommet tilbake til norge om Leikny ikke hadde tilbydt meg å bo gratis hos henne. Jeg kunne ikke ha flydd om pappa ikke hadde kjøpt flybilett til meg. Jeg hadde ikke kommet til flyplassen om Dot ikke hadde kjørt meg, selv om han aller helst ikke ville gi slipp på meg.

Jeg ville ikke ha funnet ut om jobben jeg har nå om Kent ikke hadde tipset meg.

Jeg ville ikke hatt et eget sted å bo nå om det ikke hadde vært for generøse personer som hjalp meg med depositum.

Jeg ville slitt om folk ikke hadde invitert meg på middag titt og ofte denne første trange tiden.

Alt faller på plass.

Jeg gleder meg til å være den som hjelper noen andre neste gang.

Og jeg er takknemlig over meg selv som jobbet dobbelt i går slik at jeg kan ha fri i dag.

Og takk for kjekke venner som har invitert til brettspill og boller. Så blir det skikkelig fastelavens for en gangs skyld.

Monday, December 9, 2013

Er Vista Analyse AS egnet til å vurdere Sexkjøpsloven?

Hva er det regjerning ønsker å oppnå med å gi oppdraget om å evaluere sexkjøpsloven til Vista Analyse AS?



Nå har jeg gått og gledet meg litt i de siste månedene, helt siden vår nye blå blå regjering offentliggjorde at de skulle evaluere sexkjøpsloven. For evaluering er kjempebra og helt nødvendig for å se på hvilke andre tiltak som må på plass ved siden av loven.  Vi ble jo lovet mer støtte til prostituerte som ønsker seg ut, men vi så jo ikke så mye av det fra de forige som satt ved makta. Kanskje det nå endelig vil komme ny informasjon om hvordann de eksisterende tiltakene ikke er nok og at det må settes av mere penger og kanskje til og med etableres et nøytralt kompetansesenter på prostitusjon i Norge?

Siden begrunnelsene for innføringen av sexkjøpsloven i utgangspunktet var at prostitusjon var vold mot kvinner, så ville jeg trodd at det ville være naturlig å evaluere loven opp mot akkurat dette. Altså har det blitt mindre vold etter loven? Tall fra en rapport Pro Senteret offentliggjorde i fjor kan jo tyde på dette selv om de var raskt ute med å påstå at tallene egentlig ikke var mulig å sammenligne. Prostituerte rapporterer om mindre grov vold.

Men som Pro Senteret selv sier var ikke tallene helt enkle å måle opp mot hverandre, selv om de var veldig keene på å gjøre akkurat det så lenge de trodde at de kunne slippe unna med å påstå at volden hadde gått opp ved å vekte lugging og spytting like mye som slag og spark. Så jeg har gledet meg til å se resultatene fra en større undersøkelse fra et mer nøytralt hold.

Når jeg i dag leste i avisene at Regjeringen har bestemt seg for å gi oppdraget om evaluering til Vista Analyse AS ble jeg veldig overrasket siden jeg trodde det var Justis- og beredskapsdepartementet som hadde ansvaret for undersøkelsen. Det falt det meg derfor naturlig å se litt nærmere på hvem Vista Analyse AS er og hva de har drevet med før.

Hjerte mitt sank litt når jeg fant at selskapet om trent bare består av samfunnsøkonomer og at de fleste tidligere oppdragene deres har gått på kostnadsanalyser og bærekraftighet.

Jeg ble sittende å lure litt på hvorfor de fikk oppdraget, når det ligger så pass langt fra deres sterkeste kompetanse. Selv da de analyserte vold i nære relasjoner i 2012 var det i et kostnadsperspektiv.

Så jeg graver litt videre jeg og hva finner jeg. Jo jeg finner at en av medeierene i Vista Analyse, Tor Homleid, er politisk nestleder i Sandefjord Venstre og at Lederen i nominasjonskomiteen i Sandefjord Venstre Nicolai Heldal bruker en Vista Analyse emailadresse som kontaktinformasjon.

Venstre, som i dag understreker sitt brennende engasjement for å presse regjeringen til å oppheve loven.

Kan det hende at en av måtene de har forsøkt dette var ved å kreve at Vista Analyse skulle få oppdraget?

Det vet jeg  ingenting om, men det jeg vet er at Vista Analyse AS virker som et uegnet selskap til å evaluere Sexkjøpsloven alene. Vi trenger et bredt, uavhengig utvalg til dette og ikke et snevert fokusert konsulentselskap.

Uansett hva du føler om loven i seg selv kan du vel være enig det.