Mandagstanker på en fredag II

Lurer på om jeg har blitt aseksuell?

Jeg kan ikke huske sist jeg hadde lyst til å ha sex med et annet menneske. Kan ikke huske sist gang jeg så på noen og ble kåt. Begynner å føle meg litt unormal, hvordan skal jeg vite om jeg er heterofil, bilfil eller lesbisk, når jeg ikke tenner på noen av greiene. Savner ikke noen kjæreste, savner ikke noen elsker, savner ikke et parforhold, det byr meg i mot.

Det begynte i fjord sommer, inngikk jeg et veddemål med Shawn om at vi skulle holde oss edru et halvt år. Jeg skulle i tillegg holde meg unna, dop, røyk og tilfeldig sex.

Det var i grunnen ikke så vanskelig. Lettere enn jeg hadde trodd. Lettere og vanskeligere på samme tid.

Jeg står der svett på dansegulvet, klin edru, men pumpa på adrenalin og endorfiner, føler meg hundre prosent levende og glad og sterk. Øynene skanner lokalet på vant måte og jeg plukker lett ut hvem som interesserer meg og hvem som ikke gjør det. Det er en vanesak, det er en klinisk, ufølsom ting, det har ingenting med følelser å gjøre. Og plutselig blir jeg sliten. Føler meg matt, litt kvalm. Sier god natt til vennene mine og går.

Går langs Karl Johan på lørdagsnatten, ser på de fulle folka og tenker. Lurer på om jeg noen gang egentlig har hatt lyst til å ha sex med noen. Det kjenner ut som om adrenalinet har gått surt i musklene mine, som om endorfinene har tørka og klistra seg til pannelappen. Jeg er sliten og kald en eller annen dag i oktober og jeg savner å være full, selv om jeg ikke har lyst til å drikke.

I Februar kan jeg lovlig begynne å drikke igjen. Det gjør jeg, et par ganger. Savner ikke alkoholen, savner ikke hasj, savner ikke å ligge rundt. Savner å være kul; med et whiskyglass i hånda, en sigar i kjeften imens jeg forteller hva jeg gjorde på fredag, full av faen. Savner å være uansvarlig, rølpete og tankeløs. Savner å føle meg på andre sia av den streite linja.

Nå føles det tidvis som om jeg er på andre sia av den ”teite” lina. Føles ut som om jeg begynner å bli kjedelig, steril og grå. Er det voksen jeg blir? Eller bare forvirra? Liker jeg jenter? Liker jeg gutter? Liker jeg noen av delene?

Er det så innmari nøye å være tiltrukket av noen what so ever? Hva betyr det å ha en seksuell legning, at jeg har en kjønnet kategori av mennesker å føle meg tiltrukket av? At jeg liker penis bedre enn pupper? At jeg er rett eller skeiv?

Jeg er. Jeg er. Jeg er… meg selv? Et legeme som beveger meg gjennom tid og rom, i en ufattelig kort reise gjennom evigheten. Formering, utrettelse, realisering, ettermæle, hva bryr det meg? Hva vedgår det meg, det som er så dødelig viktig; kjærligheten?

Det er som om jeg har sagt ordet hundre ganger etter hverandre og det har blitt så banalt at selv ikke bokstavene som oppgjør det gir mening noe lengre.

Jeg savner det ikke.

Men jeg savner å savne det.