Sunday, March 8, 2015

Kvinnedagen i Oslo, en lett historisk redegjørelse.

Det har vært en del diskusjon de siste ukene, slik det gjerne blir på denne tiden av året, om hva kvinnedagen er, hva den burde være?

Men hva er egentlig kvinnedagen? Og hva har den vært i Oslo? La oss ta en titt på historien for å finne svar.

Det heter "Den Internasjonale kvinnedagen" Men den er også kjent som "Den internasjonale dagen for arbeiderkvinner" i en del andre land.

Det hele started en dag sent i februar 1909 i New York, da  Socialist Party of America" minntes streiken til "International Ladies' Garment Workers' Union" året i forveien.

Året etter var det en internasjonal kvinnekonferanse i København i forbindelse med at flere sosialistiske partier møttes på tvers av landegrensene for å diskutere felles strategi. Der tok den tyske Sosialisten Luise Zietz initiativ til en "Internasjonal kvinnedag."

Det følgende året ble den første markeringen av "den internasnoale kvinnedagen" markerti Østerike, Danmark, Tyskland og Sveits. Kravet om stemmerett sto sterkt i de tidligste markeringene, men også muligheten til å innta offentlige verv og retten til jobb uavhengig av kjønn.

Den første kvinnedagen i Norge ble markert i 1915 i Oslo Da Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet avholdt et folkemøte for fred denne dagen. Blant talerene på dette møtet var Alexandra Kollontai fra Soviet Unionen, som også pryder årets offisielle poster for 8.mars i Oslo.

Dagen ble nok markert på forskjellige måter i Norge i de følgende årene, men det er ikke før på 70-tallet at det virkelig tok av og det ble vanlig med årlige demonstrasjonstog slik vi kjenner det i dag. Da var det feministisk organiserte studenter som tok initiativ til å innkalle til fellesmøte for forskjellige organisasjoner og foreninger, med ønske om et felles arrangement.

Og tror dere ikke at det ble bråk den gangen også, og tror dere ikke at grupperinger klaget på at paroler som ikke ble vedtatt ikke fikk gå i toget.  Nyfeminstene dreit i allmøtet og møtte opp med sine paroler alikevel og gikk bakerst i toget, det gjennstår for dagen å se om Unge Høyre gjør det samme. I de følgende årene skulle uenighetene forstette, rivaliserende komiteer opprettes, rivaliserende arrangementer og tog gjennomføres.

Personlig tror jeg kanskje at det var litt av denne uenigheten som gav kvinnekampen styrke også, det skjerpet kampånden og gjorde det sikkert litt mer spennede å delta.

Så hva kan vi konkludere med. Jo vi kan med ganske stor sikkerhet si at kvinnedagen er sosialistisk, opprettet av sosialister og historisk stort sett har blitt markert av de med venstredreining. Vi kan også si at den i nyere tid har vært preget av uenighet og konflikt og at striden om parolemøtene er like gammel som parolemøtene selv.

Så sosialistene har hverken stjålet eller kuppet kvinnedagen, de bare opprettet den. Sleng dere gjerne med alle borgerlige, treng dere på bakerst i toget sammen med Blitz, lag deres konkurerende arrangementer, dere følger i en stolt tradisjon.


Les mer om det hele på
Kvinnedagen i følge wikipedia
Litt mer innførende om det internasjonale på den engelske wikipediasiden
Store norske leksikon
Turid Horgens redegjørelse for kvinnedagen i oslo historisk
(spoiler Turid Horgen var med å arrangere de første markeringene på 70tallet)

Og en redegjørelse for hvordan dagens 8.marskomitee i oslo fungerer:
Alt du lurte på om 8.marskomiteen


Og OBS, leser du dette før 13:45 i dag har du fremdeles tid til å løpe ned til Eidsvolls Plass i Oslo for å være med.