Likestilling betyr at noen får mindre enn før

Alle som har hatt mindre søsken vet at likestilling svir. Det er nemlig ikke uendelig plass, oppmerksomhet eller resurser i et hjem og det at en ny skal regnes med betyr at du kommer til å få mindre enn du gjorde tidligere. Det skjer ikke over natta selvfølgelig, men det første som går er oppmerksomheten og for noen svir det mest av alt, det snakkes om noen andre enn deg selv når de snakker om hvem som er "så flink" og "den beste i verden". Det er et kunststykke som ingen er forunt å skjønne helt og holdent at dette ikke betyr at du plutselig har blitt mindre flink også og at det ikke er en unnskyldning ti å ødelegge ting i stua for å få oppmerksomheten tilbake.

Etterhvert tar den lille mer plass også, plutselig skal hun kanskje dele rom med deg om hun ikke får et rom for seg selv. Hun begynner å krabbe rundt og ta på tingene dine, kanskje ødelegger hun noe du var glad i i sin pludrende uerfarenhet, mens foreldrene dine forteller deg at du ikke har lov til å være sint på henne. Gud så politisk korrekte foreldre kan være noen ganger, skjønner de ikke at hun er slem mot deg? En ting som fremdeles er lettere er at du er fysisk sterkere og har mer erfaring på enkelte områder. Om du blir sint kan du lempe henne ut av rommet, du kan også slå henne selvfølgelig, men da blir det et sånt helvetes bråk, så det er best å begrense seg til å klype henne litt når ingen ser på.

Hun blir større og hun lærer seg å snakke, hun begynner å påstå ting hun ikke har peiling på, som foreldrene deres selvfølgelig skryter opp i skyene. Du glemmer fullstendig at du har fått skryt for akkurat de samme tingene. Du innbiller deg at det vil gjøre henne dum, innbilsk og bortskjemt. Nå begynner hun også å arve flere av tingene dine, ofte uten at de spør deg eksplisitt om det er i orden. Plutselig sitter hun der med bambien din i de fete små hendene sine og påstår at den er sin. Og hun presterer å kalle den "lille lammet" selv om den visselig heter "secret agent 00fantastisk". Dette er det første i en lang rekke slike ydmykende overtagelser. For det er ydmykende, det er sårende, du ligger i sengen og synes det er urettferdig. Kanskje foreldrene dine kunne gjort det anderledes, men de tenkte ikke på det og de har ikke råd til å kjøpe nytt av alt.

Om du gjør jobben din riktig kan du i det aller minste bli en hun kommer til for beskyttelse fra større barn, eller for å få svar på ting hun ikke forstår. Det hjelper å rakke ned på det hun selv sier slik at hun skjønner at du er smartere enn henne, dette er en holdning som kan feste seg så godt at den sitter i årevis, med kun behov for mindre vedlikehold.

Etterhvert vil du stadig oppleve flere ting som svir. Foreldrene dine vil la henne være oppe lengre enn du fikk være på den alderen. Foreldrene dine vil gi henne den samme ukelønnen som deg selv om hun visselig ikke hjelper like mye til i huset. Kanskje vil de insistere på at hun skal få lov til å være med når du har dine venner på besøk, og så må du sitte der å se på at vennene dine behandler henne som en likeverdig, som en potensiell venninne. Skjønner de ikke at de to/tre/fem årene som skiller dere ad utgjør en uovertrengelig barriere som ikke må krysses? Skjønner de ikke at hun er skikkelig teit?

Årene går og noen ting vil bli lettere. Når dere begge har overstått puberteten og kommet dere ut av huset er utsiktene gode for at dere vil bli en slags type venner. Sjansene er også gode for at du fremdeles vil tenke på henne som lillesøsteren selv om hun to bachleorgrad før deg og selv om hun får mann barn og egen leilighet. Hvis du ikke har føkket det opp er det også til deg hun vil ringe når hun har problemer.

Men så sitter dere der en dag. Dere er godt oppe i tjueåra begge to og en av dere har påstått noe som førte til en opphetet diskusjon, gjerne om noe politisk, eller kanskje om Harald Eias "Hjernevask". Hun lar seg ikke lenger sette på plass av den nedlatende holdningen du antar når du ikke lenger kan argumentere ordentlig, hun har rett og hun vet det. Du tror også at du har rett, og selv om du i utgangspunktet kunne vurdert hennes synspunkt, men du blir irritert og kvalm over påståeligheten og arrogansen hennes. Hvordan våger hun, å bruke de hersketeknikkene mot deg? Du ser noe i øynene hennes som tyder på at hun begynner å tvile på at du virkelig er klokere enn henne og det svir. Selvfølgelig svir det, men det er ikke urettferdig, det er bare slik det er.

Og sånn er det med alle oss som bor i verden, ingen av oss ba om å bli født og når vi først har kommet hit må vi dele på det som er her. I årenes løp har det utviklet seg skjevheter mellom folkegrupper så vel som kjønn, men etterhvert som folk oppdager at de faktisk har de samme rettighetene så vil de presse på mer og mer for å få det de oppfatter som sin selvsagte bit av kaka.

Før eller senere vil det ikke lenger finnes land med såpass billig arbeidskraft at vi kan velte oss i bruk og kast plast her oppe i nord. Før eller senere må vi begynne å ta konsekvensene av resursbruk og søppelbehandling. Verden har ikke nok beitemark til at india og kina kan spise like mye kjøtt som usa og vi gjør per i dag, men til slutt kommer vel det til å bety at vi må finne oss i å spise litt mindre av det.

På samme måte er det med likelønn. Mye av grunnen til at menn fikk mer betalt i hine hårde dager var fordi de fungerte/ble oppfattet som forsørgere for hele familien alene. Slik er det ikke helt lengre og bra er det, familier får nemlig mer trygghet og stabilitet når det er det samme hvem av inntektskildene som faller bort under en krise. Single mødre får det også bedre når de blir tatt på alvor som forsørgere, og single kvinner generelt fortjener samme behandlingen som single menn i en stadig mer likestilt verden.

Så til alle dere menn og kvinner som er sure og sårede fordi deres tidligere goder er på vei til å bli tatt fra dere: Bit det i deg og svelg bitterheten for det som var i går kommer aldri tilbake.