Den biologiske forklaringens illusjon

Mennesket er en organisme i konstant forandring
Vi er grunnleggende biologisk disponert til å overleve, formere oss, alt annet er underordnet og stadig under endring.
Dette vil i praksis si at alt vi får ut av studier av biologiske forskjeller mellom kjønnene er hvordan ting har fungert opp til øyeblikket testen ble gjennomført. Det sier oss ingen ting om hvilken retning utviklingen er i ferd med å ta og heller ikke noe om hvilken retning denne utviklingen burde ta.

Vi kan bruke språket som illustrasjon. Hver eneste generasjon som vokser opp opplever språket de snakker som den korrekte måten å snakke på. Ikke bare det vi oppfatter språket vårt som både tradisjonelt og om ikke urgammelt, så i alle fall verneverdig. Ikke snakk om at skrivefeil og slang kan aksepteres.
Vi vet vel litt om hvorfor og hvordan språket endrer seg, men på ingen måte nok til at det kan forutsees på noen pålitelig måte. På samme måte snor samfunn og kultur seg videre i stadig sammensmeltende grenseoverskridende forandring, imens vi opplever det som konstant.

Og på samme måte er kroppene våre på tvers av og på langs av kjønnene i konstant bevegelse mot en eksistens som er bedre tilpasset premissene av miljøet de lever i. Vi er overlevelsesdyr, vi tilpasser oss, vi forandrer hudfarge, kroppsfasong og til og med blodtrykk om omgivelsene stimulerer til det. Vi er i ferd med å miste tennene våre fordi vi ikke lenger spiser ting som sliter dem ned. Hver generasjon som vokser opp har litt høyere iq, muligens fordi problemløsning og systemtenkning blir en stadig viktigere del av hverdagen vår. Og hvem vet, kanskje kvinnene har blitt mindre "hysteriske" etter at de ble tillat inn i normal skolegang og arbeidsliv...

De biologiske forklaringene på hvorfor vi fungerer slik vi gjør er interessante, men de gir oss ingen svar på hvordan vi bør leve som mennesker i dagens samfunn. De kan gi litt av forklaringen på hvordan ting har blitt slik de har blitt, men de gir ingen pekepinn på hvordan ting kommer til å bli eller hvordan de bør være.

Alt koker med andre ord ned til en etisk problemstilling: Hvilket samfunn og hvilke mennesker er det vi ønsker oss? Og ikke minst hvordan er det egentlig vi ønsker at forholdet mellom kjønnene skal være.
I og med at både samfunn, biologi og tradisjoner er i konstant forandring kan vi ikke bruke disse som unnskyldninger og skjold mot å måtte ta ansvar for dette spørsmålet. Samfunn, biologi og tradisjoner er våre utgangspunkt og utfordringer, ikke våre fengsel og lover.

Du og jeg står opp om morgenen, vi samhandler med våre medmennesker og forandrer verden imens vi gjør det. Og noen dager har vi større påvirkningskraft enn andre. 8.mars er kanskje en sånn dag? Kanskje er det akkurat du som skal til for at toget blir akkurat så stort at saken du går bak får det boostet den trenger for å bli tatt på alvor. Verden forandres av de missfornøyde, men bare av de missfornøyde som gir lyd fra seg. Og jeg skal i alle fall gi lyd fra meg i dag!