"Skjending" "Prostituerte" og andre suspekte ord.

«Jeg skal få Petter til å skjende deg!»

Greit, det er vennskapelig knuffing på vei hjem fra en rølpefest og det er ikke myntet på meg, men jeg reagerer momentant for det.

«Øh, skjende, det betyr jo å forringe noens sosiale status og verdi.»

Tankerekken min strekker seg lengre enn jeg rekker å uttrykke før samtalen slynger seg videre, men jeg glemmer det ikke og jeg tenker på det fremdeles. Jeg henger meg opp i gamle begreper, nye verdier og konsekvenser av at ordene vi bruker ikke lenger gir noen direkte mening om vi ser nøyere på dem, i alle fall ikke på måten de er ment.

Selv om det er en «drøy» spøk, så betyr ordene hans i første assosiasjon at han skal få Petter til å gjøre seksuelle handlinger på henne som forringer hennes sosiale status og verdi. Om vi ser nærmere på dette gir det liten mening i moderne forstand. Om Petter virkelig forgrep seg på henne på oppmuntring fra ham, så er det jo ikke hennes sosiale status som ville blitt forringet, i alle fall ikke i min forståelse.

Er voldtekt på vei bort fra å være skjending av offeret til å bli skjending av overgriperen? Burde vi ikke legge om måten vi bruker ordet på da?

Jeg skulle ønske jeg hadde spurt ham rett ut hva han hadde tenkt han skulle få Petter til å gjøre, kanskje jeg ville fått et overraskende svar. Overraskende er også et morsomt ord, det å raske over noe, hva betyr egentlig det, er det også en slags overfallsanalogi?

Og så var det meningsinnholdet i de gode gamle ordene «hore» og «prostituert». Gjengitt nylig i Dagens næringsliv der en eller annen knøl påstår at «Norske arkitekter gjør hva som helst for penger».

Er dette virkelig en karakteristikk som holder vann i våre dager? I min snevre pripne oppfatning av de prostituerte plasserer jeg dem ofte på en akse fra de som er fullstendig i andres vold, altså i praksis slaver, til de som har fullstendig kontroll over hverdagen sin og som slett ikke finner seg i hva som helst. De som er slaver kan ikke sies å «gjøre hva som helst for penger», for de har ikke noe reelt valg. De som er på toppen kan heller ikke sies å gjøre det, for de har ingen grunn til å finne seg i ting de ikke vil være med på.

Så har vi vel en gruppe på midten av aksen som må finne seg i en del upopulære ting for å få endene til å møtes, men heller ikke de kan sies å gjøre «Hva som helst», selv om vi nødvendigvis må gå ut i fra at det egentlig betyr «Hva som helst seksuelt.»

I våre dager har vi i større og større grad begynt å fatte interesse for den andre siden av saken, nemlig halliken og horekunden. Er ikke «halliken» i større grad enn den prostituerte villig til å gjøre hva som helst for penger? Ville det ikke være mye riktigere i forhold til moderne meningforhold å kalle norske arkitekter for halliker? Om man absolutt må være kjip og sånt? Eller kan man sammenligne dem med horkunder fordi de nødvendigvis må glemme menneskene på den andre siden av handlingen for å glede seg over goden de oppnår?

Nå vet jeg ikke nok om hva disse norske arkitektene har gjort til å kommentere det, så jeg håper de tilgir meg min lille språkfundering.