Sommeren over for denne gang

Jeg skylder på Kyrgistaneren i gangen min, det er han som har gått og bedt og lengtet etter regn alle disse fine solværsukene. Han strakk armene opp mot himmelen i tordenværet og fortalte meg at det heter "gudenes velsignelse" på morsmålet hans. "Vi kaller det dritvær" bemerket jeg mutt tilbake, men jeg smilte, for jeg liker også tordenvær.

Jeg er litt oppgitt over at jeg ikke benyttet sjansen i solsteiken til å dra og bade, og for at jeg ikke dro i botanisk hage og nøyt vanningsanlegget, for at jeg ikke dro mer ut til hovedøya og for at jeg ikke solte meg da jeg hadde sjansen...

På en annen side er jeg jo ikke så opptatt av soling, og jeg fikk jo plantet ut urter i balkonghagen min, gått en del tropenatturer og spist mye bra norsk jordbær.

Dessuten fikk jeg det for meg i tordenværet, etter at jeg hadde sikret mine egne planter på balkongen, at naboen over, som også planter en del kanskje trengte hjelp. Så jeg løp opp trappen og reddet naboens sukkererter og hvitløk fra drukningsdøden. I samme slengen kurerte jeg visst en hyggelig jente for tordenskrekk, hun som egentlig hadde gjemt seg på rommet sitt, men som ble så opptatt av å redde plantene at hun glemte å være redd.

Og nå som det er kaldere får jeg i det minste sove om nettene.

Og når solen kommer tilbake, kanskje om et par uker, kommer det til å være dobbelt så grønt og frodig pga alt regnet.