Slapp motivasjon motarbeides av ivrige bein.

Vanligvis liker jeg å ligge å dorme lenge etter at vekkerklokka har ringt første, eller femte gangen. Vanligvis, men i dag tidlig våknet jeg av meg selv etter 5 ½ times søvn fordi beina mine hadde lyst ut og løpe. Jeg hadde lagt planen sånn halvveis motvillig kvelden i forveien og til og med lagt ut treningstøyet, men jeg trodde ærlig talt at jeg kom til å feige ut.

Derfor var det med mistroende overraskelse at jeg innså at kroppen min formelig sitret av iver. Beina mine var som et par hunder som hadde hørt ordet «tur». Det vanlige oppstartsprogrammet i hjernen min var programmert til å falle tilbake i sengen og sovne igjen, men det var som om noen manuelt hadde overstyrt programmet. Kroppen var lys våken og den ville ut.

Det er ganske lenge siden jeg har jogget og jeg er i grunnen en liten slappfisk, så det gikk treigt i starten, men det tok seg opp. Da jeg nådde Sognsvann var klokka ca 7:30, fuglene kvitra og sola skein mellom trærne. Jeg jogget et stykke, ble andpusten, jogget et stykke ble andpusten, jogget litt lengre, stinget i siden begynte å gå over. Så begynte jeg å løpe.

Jeg greide riktignok ikke løpe langt av gangen, men det var så deilig og kroppen min ble så glad. Jeg brukte ca 1:30 time på å løpe(altså for det meste gå) opp til Sognsvann, rundt og ned igjen. Jeg tror beina mine vil at det skal bli en dagelig affære, men jeg får se hvordan de føler seg i morgen...