Jeg jogget for første gang på for ever i går morgen etter at beina mine tak kontroll over kroppen og ville ut å strekke på seg. Da jeg våknet i dag tidlig var det blitt en annen lyd på pipa. Jeg tror ikke jeg har innsett før nå akkurat hvor stor forskjell det er på å løpe på tredemølle på treningsstudio og det å løpe ute i bakker og terreng.
Når jeg tidligere har løpt på tredemølle har jeg som regel kjent det primært i låra og rumpa dagen etter, men i dag tidlig oppdaget jeg hva virkelig løping gjør med kroppen.
Det er ikke bare rumpa som er støl, hele hoftepartiet er ømt, jeg er støl oppetter ryggen, lårene er vonde, leggene også.
Hvorfor i all verden ble jeg støl i ryggen? Jeg brukte jo bare beina?
Her er det tydeligvis uante fordeler om terreng ingen har fortalt meg om.
Je je, når jeg ligger helt stille føles alt ganske bra ut og beina mine driver og maser om å gå ut igjen. Men så beveger jeg på meg og da oppdager jeg at jeg har blitt enda et hakk stølere siden forrige time.
Meh, målet mitt er å kunne løpe rundt hele Sognsvann uten å ta gåpause. Klarer jeg det er jeg rimelig fornøyd med meg selv.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment