Den mystiske voldtektsmannen

En av tingen som har irritert meg ved debattene rundt voldtekt som har sirkulert den siste tiden er at vi stadig avspores av folk som bare vil snakke om hva "jentene" kan gjøre for å ta bedre vare på seg selv. GRRR


"Men Martine da", tenker du kanskje til deg selv. "Er det ikke også viktig at jentene 'tar sine forhåndsregler'?"


Takk for innspillet, for at det skal være relevant må vi forutsette tre ting:

1) at kvinner generelt ikke har tenkt over at de kan ta forhåndsregler
2) at forhåndsreglene har vist seg å virke (at ingen edru, konservativt kledde kvinner blir voldtatt)
3) at voldtekt er i det minste delvis offerets ansvar


Men nå skal jeg ikke være helt urimelig, jeg skal heller uortodoks nok anta at det finnes en logisk og rasjonell årsak til grunne for at folk forsetter å insistere på å forurense debatter med påminnelser om at korte skjørt kan vekke feil oppmerksomhet.


Grunn nummer 1
Kvinner som blir voldtatt er ikke ordentlige mennesker

Det høres kanskje litt skrudd ut og ingen vil vel ta dette til sitt bryst og innrømme at nja voldtektsofre de har de aldri egentlig ilagt noen form for rasjonell tankevirksomhet eller logisk sans. Viss vi graver litt kommer det allikevel frem, alle sentrale menneskelige karakteristikker unntagen muligens empati og evne til å føle smerte må strykes fra listen. Ikke evnet hun å planlegge fremover i tid, ikke kunne hun trekke logiske slutninger, ikke kunne hun i kraft av sitt individ sette seg ordentlig til motverge.

Jepp dette er slik veldig mange mennesker, mennesker som kanskje er rundt deg i dette øyeblikk tenker. De har kanskje ikke destillert meningene sine til den ytterste konsekvens, men om det tar seg bryet er det nok dette eller noe lignende de kommer til å finne, om de liker det eller ikke.

Derfor er det selvfølgelig viktig å øse på med formaninger til en hver tid for å nå frem til disse hjelpeløse skapningene og overbevise dem om at det er tryggest å låse seg inn hjemme. Å gjøre noe annet ville være direkte omsorgssvikt og hjerterått likegyldig.  I grunnen minner det meg litt om kristne som desperat forsøker å omvende folk til Jesus fordi de ikke skal brenne i helvete når vi dør. Dvs. Engasjementet er ekte, men budskapet er skrudd.


Grunn nummer 2
Menn som voldtar er ikke en gang mennesker, de er mystiske, groteske dyr

Og hverken du eller noen du kjenner passer inn under denne beskrivelsen hva? Faktisk har du kanskje bare sett en eller to mennesker i livet ditt som kanskje under tvil kunne passere. Så hvordan når vi frem til disse flyktige, mystiske, mytiske mennene? Det triste svaret er at det er komplett umulig.

Disse mennene jobber ikke på jobben din, går ikke på skolen din og deltar ikke på fritidsaktivitetene dine. De er i hvertfall ikke i omgangskretsen din og blant dine nære venner og familie.

Med andre ord har du ingen sjanse i havet for å påvirke dem.

Voldtektsmenn er halvt tåke og halvt dyr, de oppstår spontant på steder der voldtekter skjer og etterpå går de i oppløsning og forsvinner. Så hva er vitsen med å diskutere hva vi kan gjøre for få dem til å slutte med å voldta?

Og det er i hvertfall ingen vits i å ha en alvorlig samtale med barnet sitt om at det er viktig å respektere andres grenser og at et nei alltid betyr nei. For din egen unge er jo et virkelig menneske med evne til å tenke ordentlig tanker og ingen slike mennesker ville gjort noe så motbydelig som å grovt forgripe seg på et annet menneske.


Konklusjon

Siden det er komplett umulig å snakke til monstrene som voldtar er det eneste vi kan gjøre å forsøke å nå frem til jentene som ikke enda har skjønt at de må ta taxi hjem.

Den virkelige konklusjonen

Hvor feil kan dere da ta pappskaller? Selv om du ikke nødvendigvis kjenner en eneste en som har voldtatt noen, så er statistikken på min side når jeg påstår at minst en du kjenner har et uheldig forhold til å respektere andres grensesetting. Minst en du kjenner har med vitende vilje trått over en grense fordi de visste de ville sluppet unna med det. Kanskje gjelder det deg også?

Vi kan alle ta i et tak for å forandre holdninger til respekt og grensesetting i våre omgangskretser, familier og miljøer.

Men for at vi skal lykkes må vi innse to ting:

1) Voldtekter skjer uansett hvor mange forhåndsregler offeret følger.
dette er så selvforklarende at det kan stå for seg selv.

2) voldtektsmannen er et virkelig menneske,
med de samme følelsene og evnene til rasjonell tankegang som du har. Det er mulig for en overgriper å ta tak i livet sitt og sørge for at han eller hun slutter å forgripe seg. I alle handlinger ligger det et valg og i alle voldtekter var det et alternativ å ikke begå en voldtekt.