En av de eneste tingene som er ok med å ha kjærlighetssorg over en engelsktalende type, er at jeg kan nevne det på bloggen min uten at han vet det :(
Hvorfor er hjertet så teit konstruert at det tenner i fyr og flamme uten at det er noen åpenlys interesse fra den andre siden? Det er så urettferdig at det gjør så vondt og så går det ikke an å være sur på fyren en gang, for det er jo ikke hans feil at jeg blei forelska i ham.
Det eneste som jeg kan være litt bitter over er at han faktisk liker å henge med meg. Han kommer rundt og ser etter meg på universitetet og han spør meg om råd om bildene sine. Og han vet at jeg er forelska, for jeg sa det jo til ham. Det hadde vært så mye enklere om han bare unngikk meg i stedet.
Det er faen så lenge siden jeg følte meg så frustrert og ulykkelig. Jeg får ikke sove, jeg glemmer å spise og jeg griner som om alt som var bra i verden plutselig er borte.
Men gode gamle Wolfenstein 3D hjelper meg gjennom det. Jeg sniker meg gjennom bunkerlaberyntene, forsiktig åpner jeg dører og trekker meg raskt ut igjen for å få dekning. Jeg knerter naziene en etter en imens det pixilerte blodet spruter og ammoen så vidt rekker til. Det er vel ikke terapi på et høyt nivå, men det skiter jeg i så lenge det virker.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
5 comments:
Huff, det er ikkje noko kjekt med kjærleikssorg. I det minste burde det gå over om ei stund...
No har eg forresten fått ny data :) Så no kan eg facebooke og alt sånt så masse eg vil!!!!! :D
Ja takk og lov at det går over :) Jeg har jo hatt kjærlighetssorg før så jeg vet at det blir bedre, det er bare så jævlig mens det er verst.
Så bra at du endelig har fått data igjen!
Ja, det kan eg tenke meg (eg er ikkje så god på sånn kjærleik, og ergo ikkje på kjærleikssorg heller)...
Klem klem
Tro meg, man blir aldri god på kjærlighetssorg ;)
Nei, det kan nok vera så. Men eg kjem liksom aldri så langt som til kjærleikssorg ei gong, eg kjem liksom aldri lenger enn mild irritasjon/oppgittheit, såe...
Post a Comment