Vårens bugnende grøde

Da jeg var liten trodde jeg høsten var den eneste tiden for sanking og matauk. Bildet av høsten på kalenderen var et overflødighetshorn med korn, frukt og grønnsaker tytende ut. Etterhvert som jeg ble eldre oppdaget jeg at det finnes ting som kan spises i naturen om våren og sommeren også, men det var ikke før i år at jeg virkelig omfavnet kunnskapen, satte meg bedre inn i den og gikk ut for å lete.

Bak rekken med studentblokker på Sogn der jeg bor ligger det noen gamle gravhauger fra vikingtiden der trær, kratt og grønt får vokse i fred uten frykt for områdets gartner. I fjor plukket jeg brennesler der en gang, men det var sent på sesongen og jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre med dem.

I år har jeg fått mange fullgode middager ut av det sviende ugresset som en gang ble regnet blant de fineste legeplanter. Brennesle er en supergrønnsak, med 40% protein og mer jern og kalsium enn spinat, samt mye vitaminer. Ikke bare fyller den magen og gleder ganen, den dreper lysten på småspising og søthungeren resten av dagen også. Jeg merket det godt, for jeg blir ofte sugent på søtt, særlig på ettermiddagen.

Men det er ikke bare brennesla som kan spises med gunstighet og glede. Du kan spise skvallerkålen også. Jeg prøvde den for første gang i går og det smakte kjempegodt, selv om den var grovere å tygge enn brennesla. Neste gang skal jeg prøve meg med bare de unge bladene og ikke alle de store som jeg plukket nå, kanskje det blir mørere da, vi får se, det blir nå godt i alle fall.

Løvetann skal jeg prøve neste gang, den kan man bruke som rukola i salaten, men jeg er sikker på at det finnes mange andre oppskrifter også. Og så har jeg lest at man kan spise knoppene, man kan steke dem i sør og så skal de visst smake litt som sopp eller artisjokk.

Bringebærblader og markjordbærblader blir god te med påstått gunstige virkninger på omfanget og smertene ved mensen. Det akter jeg å finne ut om stemmer, så jeg jeg har begynt å tylle det i meg nå. Det smaker godt. Bringebærbladene har en fruktig smak som minner om bærsmaken, bare ikke så intenst eller så søtt.

Og det finnes sikkert enda mer der ute, bak der jeg bor, som bare venter på å bli oppdaget og nytt i det fine vårværet som går over til sommer. Ikke bare er det godt og næringsrikt, det er billig også. Det ville vært helt gratis om man ikke måtte bruke fett og/eller krydder når man tilbereder det. Bare krydderurtene på balkongen blir store nok, så blir det enda billigere også.