Monday, August 10, 2009

Elitefeministene = det nye Illuminati???

Jeg må vel begynne med å innrømme det. Jeg møtes på mer eller mindre jevnlig basis med andre feminister med universitetsutdannelse og snakker om hvordan vi kan forandre verden. Det hender rett som det er at vi diskuterer andre kvinners feministiske uttrykk på godt og vondt. Og ja det hender også at vi nevner Preben Z. Møller viss han har gjort noe ut av seg i media. Og så ler vi litt oss i mellom og kanskje en av oss går hen og skriver noe i ett eller annet media i en litt mer seriøs tone...

Må vel også innrømme at jeg synes Anne bitsch har en god del fornuftig å komme med, men det betyr ikke som enkelte liker å tro at jeg og Bitsch er med i samme klubben, at vi har identisk politisk agenda eller at vi definerer "feminist" på samme måte.

Det finnes ikke og det har aldri funnets noe stort hemmelig søsterskap av grimme, akademiske, beregnende feminister på tvers av alle organisasjoner, lag, foreninger og akademiske retninger. Det at jeg sitter i styret i Kvinnegruppa Ottar i Oslo betyr ikke at jeg har numrene til samtlige riksynsere med feministisk agenda på speed dial på mobilen eller at vi har brifingsmøter om hvordan vi skal forholde oss samlet når "fornuftige" folk "tar ledelsen" i den offentlige debatten.

Jeg kan godt skjønne følelsen Viken gir uttrykk for når hun snakker om vanskelighetene med å få aksept for tankene sine i ett nytt miljø. Jeg kan også godt forstå hvordan noen som er venner med Preben Møller kan utvikle et lettere konspirasjonsteoretisk forhold til "norske feminister". Men jeg tar meg selv i å lure på hva Viken egentlig har gjort for å tilnærme seg disse "feministene" hun snakker om?

Jeg vil dermed følge Bitsch' eksempel og invitere Viken til å komme på et av Kvinnegruppa Ottars åpne møter i høst, selv om jeg er litt redd for at det er større sjanse for at Viken føler seg for god til å komme oss i møte snarere enn motsatt...
For de interesserte holdes det første åpne måte på Blindern 24.sept, nærmere beskrivelse av åstedet vil komme etterhvert.

En annen ting jeg sitter og grubler på nå i de sene nattetimer: Blir man mer bitter av å "ikke få seg noe pikk", eller å ha en vennekrets der det seriøst menes at det er naturlig at mannen forlater sitt livs kjærlighet for en snerten thaidame så snart kjærligheten får et par kilo og noen rynker for mye?

9 comments:

Jorunn said...

Kan problemet være at feminisme har blitt en ideologi? Jeg mener ideologier er former for religioner.Enten er du innenfor eller utenfor,enten er du med oss eller mot oss,enten er du varm eller kald,enten er du moralsk eller umoralsk.

Alle ideologier er irrasjonelle og hindrer vilje og evne til å søke ny erkjennelse. Oppgaven er--etter min mening,å forsøke å forstå hva som muliggjør sjelelig makt generelt. Jeg tror sjelelig makt er avhengig av illusjoner. Gjennom illusjonen om at det å underkaste seg ytre makt fortjener å roses som moral og etikk,gir lydigheten belønning i form av sjelelige nødløsninger. Uten illusjonene har de som ønsker makt intet å lokke med.

Anne said...

Det er veldig synd at ein debatt som kunne ha blitt interessant blir redusert til "bekjentskaper", og at viken føler seg for god. Viken er interessert i debatt og skreiv difor dette innlegget, og Viken kjenner både Bitsch og Møller, samt ei lang rekke andre feminister. Så kva er problemet? har du noko konstruktivt å melde, mail meg gjerne. eg drekker kaffe og stiller på møter. Er i motsetning til mange andre verken konspiratorisk eller skyggeredd, og dialog er vesentlig, men så lenge det foregår på dette nivået, blir det vanskelig å ta innspela dine seriøst.

Anne Bitsch said...

Nivået er utmerket.

Et forsøk på å avideologisere feminisme og gjøre den kunnskapsbasert blir dessverre møtt med elitismeanklager. Det er fryktelig synd, for det er erfaringene til kvinnebevegelser fra hele verden, et bredt spekter av internasjonale feministiske stemmer og den kritiske kjønnsforskningen som kan hindre at feminisme, både som akademisk disiplin og politisk bevegelse, stagnerer.

Jeg er svært uenig med Ottars analyser, mål og virkemidler, men jeg har respekt for folk som gjør sin greie på sin måte, og slik beveger verden fremover. Steg for steg. Noen ganger ett steg frem og to tilbake, men så er også veien til Roma lang!

Martine Votvik said...

Jorunn -

Feminismen har vel alltid vært en ideologi? Eller flere mer eller mindre parallelle ideologier for å være mer presis. Ideologi er ikke det samme som religion. Selv om jeg medgår at enkelte som sverger til sin ideologi kan oppføre seg som om det var det.

Jeg kan på lang vei være enig i deg at det kan være fordummende å lande på en spesifikk ideologi og tro at den gir deg svaret på alt og at alle som mener noe annet enten ikke har skjønt det ennå, eller at de er dumme, eller verre ondsinnede.

Men jeg er uenig i at det alltid trenger å bli på den måten. Det er stor forskjell på å bli frelst inn i foreksempel liberalismen, eller å nærme seg liberealismen kritisk imens man vedkjenner seg at ens standpunkter for tiden ligger så nært opp til liberalismen at det er energibesparende å si jeg er liberalist i stedet for å holde et foredrag over akkurat hvordan man ser på verden.

Generaliseringer kan være nyttige når de hjelper deg til å finne folk med samme agenda slik at dere kan stå sterkere sammen.

Men jeg er ikke helt sikker på hva du mener med sjelelig makt?

Martine Votvik said...

- Anne

I utgangspunktet hadde jeg bare tenkt å skrive et humoristisk sleivspark til Møllers bok "deflora", men da jeg prøvde å finne ut om noen allerede hadde skrevet om den bumpet jeg over meningsutvekslingen mellom deg og Bitsch. Du er Anne Viken ikke sant? Jeg blir litt forvirret når du omtaler deg selv i tredjeperson.

Nu vel... Jeg er heller ikke konspiratorisk eller skyggeredd, men jeg kan være flåsete og keitete innimellom. Om folk synes jeg holder et lavt nivå når jeg diskuterer har ikke jeg tenkt å bebreide dem for å påpeke det heller.

Det hadde vært interessant å snakke videre om enkelte av tingene som har blitt tatt opp, i første omgang kanskje mest for å klargjøre hva vi egentlig legger i begrepene og hvor kommunikasjonssvikten oppstår.

Jorunn said...

Sjelelig makt
Jeg tror alle mennesker søker sitt eget beste i alle ting.Når kvinner tilpasser seg i roller som gir dem liten frihet og hvor de ikke får tatt ut sitt potensiale,gjør de det fordi de oppfatter dette valget som deres eget beste. Årsaken til at de ser det slik, er at det brukes sjelelige maktmiddel mot dem.

Det viktigste sjelelige maktmidlet er moral/etikk-forestillingen.Når barn skal disiplineres,får de ros når de er lydige,og bebreides for uydighet. Voksne disiplineres på den samme måten. Nå blir viljen til lydighet rost som moral og etikk,og ulydighet tilsvarende angrepet som mangel på moral og etikk. Det å vise vilje til lydig innordning,gir dermed en form for selvfølelse.

Sjelelige maktmiddel fungerer som usynlige slavebånd. Slavebåndene tømmer mennesker for eget innhold,og gjør dem til fjernstyrte roboter. Alle som ønsker makt,vil hevde at alt vil flyte ut hvis slavebåndene klippes over.Slik er det ikke. Da flyttes maktsenteret inn i menneskene selv,og de får kontakt med de indre livskreftene. Livet rundt dem blir dermed en del av deres egen virkelighet,og noe de føler ansvar for.

Jeg mener ideologier øver vold mot den logiske tenkeevnen og virker fordummende. Alternativet til ideologier er å forsøke å tenke så rasjonelt,praktisk og langsiktig som råd med utgangspunkt i menneskers fysiske og sjelelge behov.

Martine Votvik said...

Anne Bitsch -

"Et forsøk på å avideologisere feminisme og gjøre den kunnskapsbasert blir dessverre møtt med elitismeanklager."

Jeg tror jeg skjønner hva du mener, men er det ikke litt uheldig å omtale ideologisk feminisme som om den ikke er "kunnskapsbasert"?

Det er mulig at den impliserte beskjeden om at den ene gruppen er progressiv og kunnskapsrik og den andre er stagnert og kunnskapsfattig kanskje er nøkkelen til å forstå hvor elitismeanklagene kommer i fra?

Nu vel, jeg tror det er plass til og behov for et vidt spekter av forskjellige feministiske aktører i samfunnet og jeg håper vi har et samlende mål i å utvide de reelle valgmulighetene for dagens og fremtidens kvinner.

Martine Votvik said...

Jeg tror jeg hadde forstått deg bedre om du kalte det "sosialiserende makt" jeg tror det er det du mener, eller er jeg helt ute på viddene nå?

Alle sosiale dyr som oppfostrer avkom oppdrar barna sine for å forberede dem på fremtidig sosial samhandling. Jeg tror ordene du velger tjener til å gjøre det hele til mer mystisk og skummelt enn det egentlig er.

Dette betyr ikke at jeg er uenig med deg i at det er uheldig om barn sosialiseres på en måte som innsnevrer deres senere evne til å gjøre egne vurderinger om hva som er rett og galt, både når det kommer til samfunnsspørsmål og seg selv.

Hvordan man best forbereder barn på ansvaret ved å gjøre disse vurderingene er et annet spørsmål, men jeg tror ikke det er uforenelig med å lære barna hvordan de lettest kan manøvrere seg i den faktiske verdenen de kommer til å møte som voksne.

Jorunn said...

Selvsagt må barn ha ytre rammer. Poenget mitt var at voksne mennesker ikke skal behandles som barn,manipulert av illusjoner-- illusjonen om at lydigheten og innordningen fortjener ros.

At også kvinner skal fungere som frie og helhetlige enkeltindivider, burde være en selvfølge. Bare slik får de gjøre de erfaringene som er nødvendige for å oppnå en ekte,trygg selvbevissthet. Det trenges ikke et helt ideologisystem for å begrunne dette.