Høyres konkurranseskole

Jeg er ikke blant de som er særlig fornøyde med hvordan norsk skole fungerer per i dag. Etter å ha vært gjennom skolen selv har jeg fått oppleve vanskeligheter med både nye reformer, dårlige lærere, lite rom for å være anderledes og dårlig innemiljø. Det er mange ting jeg gjerne skulle ha forandret på, selv om jeg ikke er helt sikker på hva som ville vært bedre.

En ting er jeg derimot rimelig sikker på, gullmedaljer i barneskolen er ikke veien å gå.

Det er ikke alle mennesker som passer inn i konkurransementaliteten til idretten, og per i dag har disse heldigvis sjansen til å velge det bort og finne andre sosiale aktiviteter der det ikke handler om å seire over alle de andre. Eller som det gjerne blir: stadig være den som blir seiret over igjen og igjen. For det er jo bare plass til "en" på toppen.

Grunnskolen går ikke an å velge vekk viss man ikke trives, det har jeg selv fått erfare. Enkelte som har midler og som bor et sted det går an kan flytte over på privatskoler, men dette er et alt for marginalt fenomen til å være et reelt alternativ. Og for dem som heller ikke passer inn på privatskolen, så er det ikke så mange muligheter igjen.

Odd Einar Dørum sier det jeg tenker:

"Det er ikke politikernes oppgave å lage det pedagogiske innholdet i skolen."

Jeg tror det beste politikerne kan gjøre er å heve statusen til lærerne i dagens samfunn og sørge for at det blir mulig å heve kvaliteten på lærerutdanningen. Så vil det nok dukke opp stadig bedre svar på utfordringen om å forbedre skolen etterhvert.