Langhaiking i påsken

Det er ganske lenge siden jeg har hatt mulighet til eller nytte av å strekke ut tommelen og la skjebnen bestemme når jeg skal komme frem heller enn ruteboka. Jeg bor jo tross alt midt i Oslo nå og har gjort det en del år, det er ganske lenge siden de åpne nordlandsveiene strakte seg fra a til å på reiseplanene mine.

Derfor kastet jeg meg litt ut i det ukjente, eller i det minste det uvante når jeg fant ut at jeg skulle haike til Mosjøen i påsken. Mesteparten av haikingen jeg var vant med fra nordlandsårene strakk seg vel til nød til turer på to timer. Jeg hadde bare 2 tidligere erfaringer med lengre haiking og bare en av dem til mer tettbygde strøk.

Jeg hadde ingen tidligere erfaringer med veistrekker som er skiltet med forbud mot fotgjengere, heller ingen erfaring med å haike 17 timer i strekk, det bydde på nye utfordringer, men også nye erfaringer. Etter å ha kommet meg helskinnet både opp og ned igjen føler jeg meg mye bedre rustet til planlagte turer nedover Europa.

Den første utfordringen meldte seg når jeg skulle prøve å komme meg ut av Oslo og ut på E6. Fra nordlandsveiene er jeg jo vant til busslommer langs veien så jeg forventet nok naivt som det var å finne slike her også. Så jeg tok t-banen til Furuset fordi det så ut som det lengste jeg kunne komme meg med månedskortet mitt før jeg måtte ta tommelen til verks.

Det er bare det at det ikke finnes noe logisk, eller lovlig sted å ta seg ned til motorveien der borte. Siden det begynte å bli sent kl 21:00 for å være nøyaktig hadde jeg begrenset med tålmodighet. Planen var jo å befinne seg i Elverum rundt midnatt for å få haik med nordgående trailere derfra.

Så det endte med at jeg lette meg frem til en rampe som var merket med E6 Trondheim og haiket derfra, jeg følte meg litt dust, men det tok ikke lange tiden før jeg fikk haik noen km til en bensinstasjon. Bensinstasjoner har vist seg å være særdeles hensiktsmessige steder å haike fra i nærheten av byer og motorveier.

Så jeg kom meg til elverum til rundt 2 om natta og følte meg sånn rimelig i rute. Der ble jeg sittende i 40 minutter og knaske knekkebrød før jeg endelig helt etter planen fant en trailer som skulle helt opp til trondhjem. Sjåføren viste seg å være en knakende koselig kar som etterhvert lot meg sove i køya i førerhuset. Det skal mye til før jeg tørr å gjøre sånne ting, så det skal han ha, han var lett å bli trygg på.

Det kan bli langt om jeg skal fortelle om hele turen, men det kan hende at jeg utdyper rundt en del erfaringer senere. Notater fra turen kan leses på twitter-feeden min.

Den generelle erfaringen jeg sitter igjen med er at det var lettere enn jeg hadde forventet i utgangspunktet og at jeg gjerne gjør noe lignende igjen.

Adventureferie delux, mye fin natur, mange interessante mennesker og utfordring av egne grenser.

Men btw, jeg fikk ikke bruk for den håndduken altså...