Jeg har grublet på kvinneligheten.

Jeg begynte ikke å gruble pga debatten omkring feminisme som har rumlet rundt om kring i bloggeby, men det var en medvirkende faktor til at jeg skriver om det nå.

Kvinneligheten er nemlig like flyktig og vanskelig å definere som feminismen selv.

Det første store problemet jeg snubler over, og kanskje det letteste å videreformidle er skjæringen mellom den infantile kvinneligheten og den moderlige kvinneligheten. Rendyrker en en av disse formene er det raskt snakk om to helt forskjellige, ja nesten motstridige kjønnsuttrykk.

Det jeg omtaler som den infantile kvinneligheten er den rådende normen i populærkultur og media for tiden. Her er det gjerne snakk om å fjerne så mange «voksne» trekk fra kroppen som mulig, samtidig som stilen legger opp til hjelpeløshet og avhengighet på flere plan. Dette har også vært idealet blant de fleste overklasser i forskjellige siviliserte samfunn så langt tilbake i tid som vi kan se. Denne kvinneligheten uttrykker dermed umyndighet og behov for beskyttelse.

Det jeg tenker på når jeg snakker om den moderlige kvinneligheten kan på mange måter virke som den direkte motsetningen til fenomenet over. Her kan gjerne alle «voksne» trekk være til stede, og stilen legger opp til ansvar, evne til å organisere og kunne skape trygghet. Dette har gjerne vært idealet i jordbrukssamfunn og andre samfunn der menn og kvinner jobber side ved side. Denne kvinneligheten uttrykker myndighet og evne til å beskytte.

Jeg har grublet på flere varianter, men det er særlig disse som plager meg med sine tilsynelatende antonyme uttrykk. Jeg er sikker på at det finnes litteratur som angriper dette direkte, men jeg har ikke rukket å lete den opp ennå, tips taes imot med glede.

Hvis man setter de to opp mot hverandre, er det for meg veldig lett å trekke konklusjonen om at den første varianten, nemlig den infantile, ikke handler om kvinnelighet i det hele tatt, men heller «jentelighet».

Og her krysser problemstillingen over til transseksuell identitet for meg. Hva vil det si når en transseksuell person har en identitet som omfavner den infantile kvinneligheten? Jeg har ikke hørt om så mange av disse som omfavner den moderlige kvinneligheten, men det er mulig jeg er dårlig belest på området. Uansett ville disse to da vært to forskjellige uttrykk for transseksualitet?

Jeg synes sånne tanker er spennende fordi de er med på å bryte ned forbindelsen mellom sex og gender. Samtidig synes jeg også det kan være problematisk, for jeg kan i så fall føle meg som mange forskjellige kjønn bare i løpet av en dag.

Men ellers, akkurat nå er jeg mest interessert i arkeologiske og antropologiske betraktninger rundt dette. Jeg driver å leser «Women in prehistory : North America and Mesoamerica» Tross tittelen tar den for seg eksisterende samfunn også og et av de første kapitlene handler blant annet om tilfeller av jakttradisjoner blandt amerikansk urbefolkning. Jeg likte spesielt hvordan det var bestemoren som gjerne lærte datterdatteren å nedlegge og partere storvilt, «man the hunter»? Gå og legg deg.

Jeg driver også å leser på «Women in Human Evolution», som handler mye om hvordan arkeologien har blitt ganske skakkjørt og forurenset av ymse tiders kvinnesyn, men også om hvordan kvinnelige arkeologer som Mary Douglas Leakey tross anerkjennelse innenfor feltet forblir ganske ukjente i offentligheten. Jeg har et hat/elsk forhold til referanseføringen i denne boken, det er sjeldent lister kortere enn tre sider etter hvert kapittel :)

Og så gleder jeg meg til å sette i gang med en spennende bok om sex og gender i afrikanske samfunn som heter «male daughters, female husbands». For min del er det en uimotståelig tittel.

Så ja, jeg føler meg sånn passe genderqueer for tiden ;)

Men jeg ser ikke noe problem med å kjempe under en feministisk fane for det om.

Tvert i mot. De patriarkalske strukturene jeg ønsker å være med på å bryte ned er nemlig nettopp en av hovedmotorene bak innsnevringen av kjønnsuttrykk og skjeivfordelingen av makt dem i mellom. Dette betyr ikke at personer med pikk mellom beina er slemme, men det betyr at de har en fordel av å holde på strukturene.

Men om antagelsene mine om forhistorien er nogen lunde i nærheten av ett eller annet, så er ikke denne maktfordelignen særlig gammel historisk sett og det burde dermed ikke ta mange generasjonene å omstrukturere den heller. Om bare alle kunne blitt med og tatt et tak :)