Oi, broren min er i avisen.... med gønner og attitude.

Siden Mamma og Brodern har flytta til svalbard har jeg begynt å lese Svalbardposten på nett for å føle meg litt næremere hverdagen deres.

Rett etter å ha lest en artikkel om vold på skolen der, oppdaget jeg dette bildet.


Og jammen er det ikke brodern som står der med gønner og greier. Jeg leser videre at det har noe med yrkesmesse å gjøre... Vell hu dama ser jo ut som om hun prøver seg som politi, så da må jo broren min være en slags banditt da... Neste gang jeg ringer ham får jeg vel spørre hvordan det går 'in da hood' :)

Landsmøte i Kvinnegruppa Ottar

Nå sitter jeg her på landsmøte i kvinnegrupa Ottar, det første jeg har vært med på, og også det første "landsmøtet" Jeg har vært med på. Det hele blir holdt på gamle historierike Helga Hjorts Hospital i Sandvika. Landsmøtet varer fra 9/11 til 11/11 så vi er kommet godt i gang og har gått gjennom en god overvekt av programpostene nå.

Det har vært kjempekoselig å treffe folk man enten bare har hørt om eller sett bilder av på nettet. Det har også vært gøy å treffe folk jeg først møtte da vi delte ut flyers utenfor landsmøtet til arbeiderpartiet da de skulle bestemme seg for om de var for eller imot kriminalisering av horekunder.

Nå sitter vi å planlegger litt om hvordan vi skal gjøre ting til neste år, mye spenende, jeg gleder meg allerede. Kanskje spesiellt til vi skal reise til madrid for å delta på "womens Worlds" konferansen.

Jeg gleder meg også til 22 nov. vi skal ha et åpent møte der vi skal lansere "Pornoforedraget" et foredrag vi planlegger å dra landet rundt til de som ønsker mer informasjon om hva porno er for noe og hvordan det kan virke på folk som leser eller ser på det.

Så jeg oppfordrer folk som er interesserte til å ta kontakt med Kvinnegruppa Ottar om de skulle være interesserte i å komme på foredraget 22 November!

Jeg legger ut litt bilder senere.

Hurra for Kvinnegruppa Ottars nye nettside!!!

Jeg har ventet på det helt siden jeg oppdaget Ottar for alvor i Mars i år. Nemlig at den en gang akk så modærne nettsiden deres skulle få et velfortjent spaopphold og oppfriskning. Det var vel en av de første tingene jeg spurte om da jeg dukket opp på kontoret deres, enda litt usikker på om dette var noe for meg. Da kunne jeg med glede få høre at arbeidet allerede var i gang, ja faktisk nesten sluttført.

Nå sitter jeg her på landsmøtet til Kvinnegruppa Ottar og har akkurat bivånet lanseringen av det nye nettstedet, og jeg er jublende imponert. Derfor ønsker jeg selvfølgelig at flest mulig andre skal få muligheten til å oppleve det samme for meg. Til de som aldri har sett det gamle oppsettet anbefaler jeg at de tar en titt på den gamle siden først for virkelig å oppleve det enorme skrittet fremover i brukervenlighet og anvendelighet.

Nå er det enda en stund til siden er fullstendig oppe å går, men det som er der
allerede gir en fornøyelig pekepinn på det som kommer.

Uttrykksrynker? (litt foreldet reklame, men dog...)

Jeg har forståelse for at enkelte synes det er kjipt at tegn på aldring kommer tidligere enn forventet. Jeg har forståelse for reklamesn sugerende virkning. Derfor har jeg også forståelse for at folk løper å kjøper parfymerikremer i dyre dommer, selv om en krem med faktisk medisinsk virkning ville befunnet seg på apoteket.

Så jeg skjønner til en viss grad frykt for rynker, men Utrykksrynker?



Hva i all verden er galt med uttrykksrynker? Er ikke det sånne linjer som kommer i ansiktet når en f.eks. smiler? Og som danner fine små linjer som forteller om hvilke utrykk du bruker mest? Garnier må ha blitt kjøpt opp av Botox-folka...

Jeg synes dette er dritkjipt. Ikke bare skal man se ut som ei barnerumpe, man skal se ut som en barnerumpe uten følelser...

Og jeg som trodde Kari Traa var en dame man trygt kunne nevne blandt gode forbilder for unge mennesker. Tja, snø sol og fjellluft kan vel skremme en hver spjåke. Det er vel det mest rynkefremkallende vi har. Men for den saks skyld håper jeg Kari bruker andre preparater i ansiktet når hun ruler bakken. For Garniers virker neppe som lovet.

Mandagstanker på en fredag

Jeg her redet et hus i meg selv
Noen dager har det for tynne vegger

Jeg leste et sted, tror det var et av sitatene på fuckitall.com at ”Depression is anger without enthusiasm”. Det er et ordtak som kommer tilbake til meg på dager der jeg føler meg mer hudløs enn ellers. En kompis av meg bruker å gjenta hvordan ”alt kommer an på innstillingen.” Noe jeg er enig med ham i, særlig viss det forståes som ”Alt kommer an på hvordan man ser på saken.” Moren min er en ufeilbarlig optimist, men kommer gjerne med egen vinkling i stedet for å lire av seg selvfølgeligheter. Det kan være irriterende innimellom, men det kommer vel an på innstillingen det også.

Kona til faren min bruker å si ”Det heter ikke å være deprimert, det heter å deprimere seg.” Hun har hørt det fra en annen venninne tror jeg, jeg husker ikke hvem av dem. Jeg liker den setningen fordi den impliserer at man kan klare alt man vil om man bare tar seg litt sammen, men det er vel kanskje derfor jeg ikke liker den også.

Noen dager når jeg er sliten, litt trist og generelt tiltaksløs blir det plutselig vanskelig å ”ta seg litt sammen”. Det blir vanskelig å omdirigere den destruktive logikken i hodet mitt til konstruktive ideer. Det blir til og med vanskelig å bli sint, fordi jeg setter meg fast i et mønster av selvklandring og ikke greier å sparke noen som ligger nede.

Heldigvis har jeg redet et hus i meg selv
Som dog det noen dager har tynne vegger
Har en seng ved peisen
Der jeg tuller meg inn i et teppe
Og venter på at det skal slutte å regne

For deppedager kommer og går, det er ingen katastrofe, det er ingen stor sorg, jeg har overlevd det før. I morgen når jeg står opp skinner solen, i morgen når jeg står opp virker alle gjøremål lette som bare faen, i morgen når jeg står opp.

I mellomtiden skal zombie-slaven min gjøre arbeidet mitt på jobb, personlig skal jeg sove til i morgen.