Mandagstanker på en fredag

Jeg her redet et hus i meg selv
Noen dager har det for tynne vegger

Jeg leste et sted, tror det var et av sitatene på fuckitall.com at ”Depression is anger without enthusiasm”. Det er et ordtak som kommer tilbake til meg på dager der jeg føler meg mer hudløs enn ellers. En kompis av meg bruker å gjenta hvordan ”alt kommer an på innstillingen.” Noe jeg er enig med ham i, særlig viss det forståes som ”Alt kommer an på hvordan man ser på saken.” Moren min er en ufeilbarlig optimist, men kommer gjerne med egen vinkling i stedet for å lire av seg selvfølgeligheter. Det kan være irriterende innimellom, men det kommer vel an på innstillingen det også.

Kona til faren min bruker å si ”Det heter ikke å være deprimert, det heter å deprimere seg.” Hun har hørt det fra en annen venninne tror jeg, jeg husker ikke hvem av dem. Jeg liker den setningen fordi den impliserer at man kan klare alt man vil om man bare tar seg litt sammen, men det er vel kanskje derfor jeg ikke liker den også.

Noen dager når jeg er sliten, litt trist og generelt tiltaksløs blir det plutselig vanskelig å ”ta seg litt sammen”. Det blir vanskelig å omdirigere den destruktive logikken i hodet mitt til konstruktive ideer. Det blir til og med vanskelig å bli sint, fordi jeg setter meg fast i et mønster av selvklandring og ikke greier å sparke noen som ligger nede.

Heldigvis har jeg redet et hus i meg selv
Som dog det noen dager har tynne vegger
Har en seng ved peisen
Der jeg tuller meg inn i et teppe
Og venter på at det skal slutte å regne

For deppedager kommer og går, det er ingen katastrofe, det er ingen stor sorg, jeg har overlevd det før. I morgen når jeg står opp skinner solen, i morgen når jeg står opp virker alle gjøremål lette som bare faen, i morgen når jeg står opp.

I mellomtiden skal zombie-slaven min gjøre arbeidet mitt på jobb, personlig skal jeg sove til i morgen.