Jeg tenker på døden,
og det banale med kroppen min
allt kjøttet og beina
senene og invollene.
Jeg tenker på at jeg skal dø,
hvordan det er
en uomtvistelig sannhet
som jeg ikke
kan gjemme meg fra.
Jeg tenker på at tankene mine
skal stilne henn,
hvordan døden skal kvele dem.
Hvor lenge skal jeg dvele
før bitteheten slipper taket?
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment