For to uker siden jobbet vi med tekster som omhandlet folk med arbeiderklassebakgrunn i akademika. Artig lesing for meg som har en fot i arbeiderklassen selv, men litt utfordrende lesing for de av oss med solid middelklassebakgrunn. Spesiellt provosert ble enkelte av teksten "Tired of playing monopoly?"av Donna Langston, folk oppfattet henne som arrogant og sur, trengte hun virkelig å ta den tonen? Folk som har levd i middelklassen hele sitt liv kan ha vanskeligheter med å forstå klasseperspektiver fordi de er innenfor normen selv, de oppfatter ikke sine fordeler i akademika som fks foreldre med høy utdannelse og kjennskap til sosiale koder som privilegier.
Sist tirsdag ble Kari Jaquesson pariodert i en pornofilm bestillt av NRK finansiert av lisenspenger. NRK reklamerte for pornoen med at det var et innlegg i en debatt de hadde med Jaquesson. Hvilken debatt det gjelder er ikke helt klart, men den logiske tolkningen var at dette var et svar på at Jaquesson hadde kritisert et tidligere pornoinnlsag og sagt at det burde politietterforskes som sexkjøp.
Mange, i hovedsak kvinner ble opprørte og forbannet over at statskanalen kunne sexuelt sjikanere en som hadde kritisert dem. En del andre stillte seg uforstående til reaksjonene, snakket om ytringsfrihet og mente eventuellt at Jaquesson kunne tatt tilbake med samme mynt. NRK, respektivt Seltzer og Halvorsen har tviholdt på at pornoparodien var helt innenfor og stillt seg uforstående til kritikken. Dette kan vel ikke føre til at unge kvinner kvier seg for å delta i samfunnsdebatten vel, og dette må jo Jaquesson tåle når hun sprader rundt i trikå på tv.
For enklte av oss er disse reaksjonene absolutt lavmål, men for andre virker de å gi mening. Debatten går fremdeles, og jeg tror ikke den kommer til ende med noen forsoning med mindre folk begynner å få øynene opp for sin egen privilegiblindhet.
Ute av stand til å krenkes. Det første du bør tenke over hvis du ytrer ord som disse er hvorfor du er i stand til å ytre dem i utgangspunktet, svaret er ofte enten at du står helt utenfor strukturen, eller at du har en priviligert posisjon inne i den.
Jeg har tenkt en del på Seltzers selvoppfattning, bakgrunnen i pønken og årene som rusavhengig. Jeg kjenner ham ikke personlig, men det er lett å forestille seg at han ofte har følt seg på utsiden av samfunnet ellers og at han fremdeles kanskje føler det litt sånn. Konseptet til Trygdekontoret har jo et preg av outsiderperspektiv ved seg og dette har sikkert vært programmets styrke og sjarm for mange.
Halvorsen kjenner jeg enda mindre til, men jeg ser at han har jobbet innenfor komikerbransjen lenge, sammen med andre komikere som for eksempel Otto Jespersen som er kjent for å gå langt for å harselere med alt og alle.
Problemet slik jeg ser det er at vi har to godt voksne menn her, med makt og anseelse. Seltzer har blitt kåret til årets beste programmleder to år på rad og blitt kåret til årets medienavn i 2013. Halvorsen har på sin side «underholdnings-Norges mektigste jobb i følge dagbladet. Disse mennene er ikke edgy outsidere, eller moderne jøglere, selv om de gjerne må spille den rollen foran kamera så lenge de passer dem. Disse mennene har makt og stor plattform for å uttale seg i media, og de sitter godt plantet i NRKs lune favn. Her har de ryggen klar, de trenger ikke bekymre seg for at et par hundretalls 'kvinner' er 'sure' på dem, NRK rikker seg ikke en millimeter. Så langt i alle fall.
Vi lever i et Norge i dag der kvinner som uttaler seg i offentligheten nesten bare må regne med å bli sjikanert, plaget og hetset. Dette fører til at mange kvier seg for å stikke nakken frem og det er et demokratisk problem når det fører til at vi ikke hører fra alle som har noe å si i samfunnsdebatten.
Jeg ønsker ikke at alle offentlige eller halvoffentlige personer skal bli tatt på med silkehansker eller være fredet fra all harselering, men jeg mener at personer som sitter i sterke posisjoner i media har et ansvar for å holde styr på når eventuell harselering kan være med på å bygge opp under uheldige holdninger og tendenser i samfunnet. Det er menns ansvar å ta kvinners reaksjoner på dette alvorlig, for mange menn er i en posisjon der de ikke vil ha lett for å se de samme strukturene selv.
Derfor ønsker jeg at NRK går litt i seg selv og revurderer sitt eget ansvar i saken. Jeg ønsker meg som sagt tidligere mye heller en ordentlig unskyldning fra NRK enn noen framtvunget 'sorry' fra Seltzer.
Hvor langt må jeg se etter det?
No comments:
Post a Comment