Oi, nå hater visst feministene horer igjen

Hvis man skal kritisere et utspill for å være aggressivt og lite gjennomtenkte, så burde man dobbeltsjekke om egen reaksjon ikke bærer preg av det samme.

Hvert eneste år sender 8.marskomiteen ut invitasjoner til et bredt utvalg av lag, foreninger, partier og interessegrupper. Hvert eneste år stiller det opp en gjeng tøffe damer og det skal de ha skryt for, men det er ikke i nærheten av representativt for alle som ble invitert. Hvert eneste år klager folk på parolene i ettertid, du kan stille klokka på det, og de ville nok klaget om det ikke var såpass kontroversielt også.

Hvert eneste år sier folk at de skal engasjere seg til neste år og kuppe parolemøtet.

Noe som hadde vært litt kjekt i grunnen for de som sier det er jo ikke alle enige med hverandre, så det ville nok ikke blitt fare for overvekt på kjøttvekta for det.

De skriker om demokrati. Det er som å høre folka som blir hjemme på valgdagen klage over at SV kom inn i regjering. Demokrati er ikke et koseord, demokrati er hardt og brutalt. Det er de som stiller opp som blir hørt, det er de som engasjerer seg som får sette dagsorden. Og det er brutalt, men det er ikke urettferdig.

Og det er ikke vanskelig å sende en mail der man spør om bakgrunnen for parolen før man begynner å skrike i alle nettets talerør om hvordan 8.Marskomiteen ønsker å ta i fra de prostituerte alle rettigheter.

Det er som om folk er mer ute etter å skåre ett billig poeng heller enn å søke etter sammenhenger. Og det virker som om folk er mer opptatt av å løpe i flokk, skrekkslagne over muligheten for å bli assosiert med det som plutselig ble upopulært. Jeg merker det i saker der jeg i utgangspunktet sympatiserer også. Folk vil ikke ha dialog. Folk vil ha en krangel der de kan bryte meningsmotstander ned i gjørma.

Og her oppfordrer jeg jo ikke til mer enighet heller, men en mer redelig uenighet der man prøver å ha respekt for sine meningsmotstandere. Men det er vel litt mye å be om i reality-tv-virkeligheten vi lever under i dag. Folk hører: Få dem ut av huset. Og så skriker dem tilbake: Nei det er dere som skal ut av huset!

Selvfølgelig er det en del av kritikken som har kommet på en ryddig måte og som har gode poenger, det føler jeg at det er viktig å få med, for ellers ville nok folk funnet det nødvendig å påstå at jeg ikke var klar over det :P

Motstand betyr ikke alltid at man har tatt feil og at man burde skynde seg til å skifte mening. Av og til betyr det at man burde ta litt selvkritikk og prøve å forklare saken bedre. Men avgjørelser som blir tatt i demokratiske fora kan ikke med letthet kastes til side. Det er ikke bare for styret i 8.Marskomiteen å ta en avgjørelse der, for det er jo ikke styret som har vedtatt parolen alene.

Hvis man skal kritisere noen for å være udemokratiske, så burde man passe på hva man ber om :P

Tone Damli, en av de unge kvinnene vi kjemper for

Jeg er uenig, det burde ikke være en bombe.

Hva er egentlig saken her? En ung kvinnelig artist reiser til LA for å spille inn musikkvideo, uheldigvis begynner det å regne og de kan ikke spille inn videoen i ørkenen som de har planlagt. Teamet ender opp med å lage en alternativ video på hotellet som ikke skiller seg mye fra andre musikkvideoer i tiden.

Videoen slippes. Noen unge folk skriver på nettet at Tone er pen, men musikken hennes er kjedelig. Ingen bryr seg.

Så skjer det, jeg vet ikke om det er den første kritikken, men PR-ekspert Elisabeth Hartmann kritiserer Damli på God kveld norge for å spille for mye på sex. Plutselig har det forandret seg til en interessant sak og mange begynner å skrive for og imot.

Damli slår tilbake og sier en del ok ting, men argumenterer også for at nakenhet er den eneste måten å lykkes på i bransjen. Hun sier også at feminister må støtte hverandre og ønsker seg en mer romslig feminisme.

Dette får selvfølgelig reaksjoner. Jeg gidder ikke linke til alt som ble sagt på twitter og facebook, men dere skjønner sikkert geografien i saken nå.

Mitt hovedproblem med hele greia er at platebransjen og media som burde få pepper i saker som denne har sluppet glatt unna. Det har blitt til en sak for eller i mot Tone Damlis lettkleddhet, når det egentlig var en super sjanse til å gå hardt ut imot presset til sexualisering som unge artister må leve med i jobben sin.

Feminisme handler ikke om å heie jenter frem uansett hva de måtte finne på. Men, feminisme handler heller ikke om å henge ut enkeltindivider og paradere dem rundt i offentligheten. Feminisme handler om å være kritiske til systemene som reduserer valgmulighetene til unge kvinner. Tone Damli er en av disse unge kvinnene som har redusert valgfrihet, hun er ikke det kjipe, fæle ulven som ødelegger selvtilliten til andre unge jenter.

Først blei jeg litt provosert over måten hun svarte på tiltale i bloggen sin. Men etter å ha tenkt på det en stund gikk det opp for meg at dama er trengt opp i et hjørne. Jeg er heller ikke verdens mest reflekterte menneske når jeg føler meg under angrep fra alle sider. Kanskje Damli ville reagert anderledes om kritikken hadde blitt vendt mot kulturen vår generelt og ikke direkte mot henne. Kanskje fantes det en liten del av Damli som også syntes hele greia var litt pinlig og teit, men når folk går ut og sier at hun er Dum! da  går hun selvfølgelig i forsvar, slik alle andre normale mennesker også gjør.

Personlig har jeg fremdeles ikke sett videoen og jeg kommer sikkert ikke til å gjøre det heller.

Men jeg etterlyser en feminisme som gjør det mulig for unge kvinner som Damli å gå i dialog og reflektere rundt egne valg i stedet for å trenge dem opp i hjørner der de til slutt vil oppfatte patriarkatet som sin eneste venn og støttespiller.