Det er veldig lenge siden jeg har hatt noe som ligner på influensa, faktisk så lenge at jeg måtte søke på nettet for å finne ut hva som var forskjellen på ting som influensa, forkjølelse og omgangssyke før jeg innså at det er det var det jeg hadde, som om det ikke var nok at 90% av folk jeg kjenner her i England allerede hadde hatt den. Så om jeg skal bedømme situasjonen etter hvordan andre hadde det, så kan jeg se fremover mot over en uke med utmattethet, luftveisplager og dårlig/ingen matlyst.
Det begynte på lørdag med tett nese, rennede øyne og sår hals. På mandag selvmedisinerte jeg med gammel dansk (usansynelig bra mot vondt i halsen, men ikke noe jeg kommer til å fortsette med) og dro til universitetet for å planlegge utstillingen i februar. Etter fire timer med sitting og snakking var jeg helt ferdig og kvalm og ukomfortabel. Alkohol var sikkert ikke den beste løsningen, men i det minste fikk jeg unna et veldig viktig møte for den videre planleggingsprosessen. Så kan jeg ligge hjemme og småpusse på ideene i stedet for å ha dårlig samvittighet for at vi ikke hadde kommet i gang. Jeg vet, men sånn er det.
Jess sånn er det å gå på et universitet, på en linje der jeg aller helst skulle kunne vært der 24 timer hele uken om det hadde vært mulig. Jeg klør i fingrene etter å komme meg tilbake til trykkverkstedet, jeg vet akkurat hva jeg skulle gjort med akrylmalingen om jeg hadde hatt den foran meg og jeg savner medstudentene mine og lærerene.
Og jeg som akkurat hadde begynt med lange turer i parken som forberedende på jogging, jeg som hadde planlagt rudimentær styrketrening denne uken. Alt det må utsettes nå, og det er skikkelig irriterende for jeg hadde kommet så godt i gang og gud vet at jeg sliter med å komme i gang med sånne prosjekter.
Så jeg har en del ting å være selvmedlidende for i tillegg til verken og utmattelsen. Men samtidig klarer jeg ikke å la være å tenke at dette er en mulighet til å oppleve verden på andre premisser.
Ja premissene for hvordan jeg samhandler med verden har nå for en stund (forhåpentligvis kort) blitt endret. Avstander jeg til vanlig traverserer med letthet har plutselig blitt uendelig lange ekspedisjoner gjennom utilgivelig kulde. Tanken på maten jeg vanligvis liker gjør meg utilpass i stedet for sulten. Jeg er litt paranoid nå, så helt vanlige ting ser plutselig groteske og skumle ut. Jeg sliter med å få nok surstoff når jeg puster så jeg må ofte stoppe opp og ta et magedrag med luft akkurat som om atmosfæren plutselig inneholdt mindre oksygen. Det er som om jeg er på besøk på en annen planet, en planet som ikke er helt tilpasset mine behov.
Det gjør kanskje ikke forskjell å tenke på det som en latterlig billig romreise-ferie i stedet for sykdom. Men tanken underholder meg i det minste for tiden :) Kjekt, for nå orker jeg ikke spille dataspill en gang.
Tuesday, January 25, 2011
Thursday, January 13, 2011
2010-ting jeg ikke trodde var mulig i 2009
Jeg bestemte meg for å satse på det kreative
Jeg har danset rundt kreative sysler hele livet mitt uten å ha motet eller troen til å gripe etter det med begge hender. En del av det har handlet om at jeg ikke hadde lyst til å feile på den ene tingen som var viktig for meg. Men i løpet av årene som har gått og etter mange i varierende grad mislykkede forsøk på å gjøre andre ting innså jeg til slutt at hvis jeg er dømt til å drite meg ut, så kan jeg liksågodt drite meg skikkelig ut imens jeg gjør noe jeg liker. Så jeg begynte å lete etter kunstskoler og sleit med å bygge opp et portfolio som kunne få meg inn på en av dem.
Jeg ble tilbudt en plass ved kingston university for å studere fine art
Jeg hadde aldri lagd et portfolio før og jeg sleit fremdeles med å virkelig tro på at det jeg hadde var bra nok. Så jeg dro på en studiemesse i Oslo for å prøve å finne ut hva disse skolene ser etter når de vurderer folk. På forhånd hadde jeg sett meg ut NISS som en atraktiv studieplass for meg så det var dem jeg lette meg ferm til først. Uheldigvis, eller kanskje det var heldig, var ikke jenta som sto ved NISS standen noe særlig til hjelp. Hun kunne ikke fortelle meg noen ting om hvordan et portfolio burde se ut og hva det burde inneholde for å bli tatt seriøst.
Men jeg ville ha tilbakemelding. Så jeg jeg lette høyt og lavt helt til jeg fant noen som var interessert i å faktisk se på bildene mine og snakke ordentlig med meg. Jeg hadde aldri hørt om kingston university før den dagen og jeg hadde ikke tenkt tanken at det var mulig for meg å dra utlands for å studere. Overaskelsen var derfor stor når den hyggelige mannen plutselig sa “I think your pitcures are very interesting, I would like to offer you a place.” Og så signerte han et papir for meg. Og så var alt jeg trengte å gjøre for å få studieplassen å skrive et personlig brev og få karakterene mine godkjent.
Jeg stillte ut bilder jeg hadde laget
I grunnen hadde jeg planlagt dette sommeren 2009, men jeg er ikke sikker på om jeg hadde hatt motet til det hvis jeg ikke hadde blitt tilbudt den studieplassen. Jeg meldte meg opp for å stille ut sammen med skeive kunstnere i forbindelse med skeive dager. Det eneste jeg angrer litt på er den dyre innrammingen. Neste gang lager jeg rammene selv ;)
Jeg solgte et bilde jeg hadde laget
Allerede første dagen solgte jeg et bilde. Det gav meg visst litt urealistiske forventinger om å selve rubbel og bit, men jeg må bare innse at snirkelkunsten jeg hadde valgt å stille ut ikke er like tilgjengelig for alle. Kitchen rett ved siden av meg solgte som hakka møkk. Gråtende barn selger, hvorfor tenkte ikke jeg på det? Nuvel, det var jo snirkelkunsten som sikret meg studieplassen min så jeg tilgir den for å ikke være egent til kommersiell virksomhet :P
Jeg bestemte meg for å dra til england for å studere kunst
For noen høres det sikkert imponerende ut å flytte til utlandet alene for første gang, for andre høres det sikkert triviellt ut. For meg var det en slags blanding. Det var liksom ikke noe jeg hadde sett for meg at ‘jeg’ skulle gjøre og så vips gjorde jeg det allikevel. Søknaden om studielån gikk gjennom takket være sykemeldinger og mine affærer i Norge ble ansvarsfullt avsluttet. Jeg ankom landet uten et sted å bo og sov på sofaen til noen jeg fant gjennom couchsurfing en uke før jeg fant en ålreit hybel jeg kunne leie.
Jeg skrev en akademisk oppgave jeg faktisk ble fornøyd med
Det er mye jeg kunne fortalt om prestasjonene ved universitetet, men mye av det blir for internt eller krever en lang forklaring så det gidder jeg ikke utsette eventuelle lesere for. Hm, kanskje det at jeg ble med i elevrådet fordi jeg ble bedt personlig... Nuvel, det jeg er mest stolt av er essayet jeg skrev til kunsthistorie. Jeg tror jeg kan påstå at selv om jeg har skrevet universitetsoppgaver før og stått på eksamener, så har jeg egentlig aldri turt å virkelig gjøre meg flid. Jeg har rett og slett ikke trodd at jeg var en person som kunne skrive oppgaver, så innsatsen har vært deretter.
I etterkant burde jeg kanskje ha innsett at når jeg får en C på noe jeg egentlig ikke har jobbet med, så burde ikke veien til B være særlig lang. Oh well.
Jeg har ikke peiling på hvilken karakter jeg kommer til å få enda. Men uansett hva det blir så vet jeg i alle fall at jeg er fornøyd med min egen innsats for første gang siden ungdomskolen. Ikke bare det, jeg hadde det faktisk gøy imens jeg drev research og jobbet med den :D derfor er jeg ikke så opptatt av karakteren per se, jeg gleder meg til neste oppgave jeg skal skrive og hvordan jeg skal prøve å gjøre den enda bedre :D
Jeg havnet i undertøyet i britiske nettaviser
Det er sånt som skjer når 50 kunststudenter kjeder seg imens dem demonstrerer utenfor en prisutdeling, plutselig finner noen ut at akttegning kan få tiden til å gå. Impulsiv som jeg er meldte jeg meg frivillig til å ta over når den første modellen ble sliten og kald. Og vips så var det gjort. Gud som jeg lo den kvelden når jeg kom hjem og sjekket nettavisene. Faktisk ler jeg innimellom av det fremdeles.
Jeg har danset rundt kreative sysler hele livet mitt uten å ha motet eller troen til å gripe etter det med begge hender. En del av det har handlet om at jeg ikke hadde lyst til å feile på den ene tingen som var viktig for meg. Men i løpet av årene som har gått og etter mange i varierende grad mislykkede forsøk på å gjøre andre ting innså jeg til slutt at hvis jeg er dømt til å drite meg ut, så kan jeg liksågodt drite meg skikkelig ut imens jeg gjør noe jeg liker. Så jeg begynte å lete etter kunstskoler og sleit med å bygge opp et portfolio som kunne få meg inn på en av dem.
Jeg ble tilbudt en plass ved kingston university for å studere fine art
Jeg hadde aldri lagd et portfolio før og jeg sleit fremdeles med å virkelig tro på at det jeg hadde var bra nok. Så jeg dro på en studiemesse i Oslo for å prøve å finne ut hva disse skolene ser etter når de vurderer folk. På forhånd hadde jeg sett meg ut NISS som en atraktiv studieplass for meg så det var dem jeg lette meg ferm til først. Uheldigvis, eller kanskje det var heldig, var ikke jenta som sto ved NISS standen noe særlig til hjelp. Hun kunne ikke fortelle meg noen ting om hvordan et portfolio burde se ut og hva det burde inneholde for å bli tatt seriøst.
Men jeg ville ha tilbakemelding. Så jeg jeg lette høyt og lavt helt til jeg fant noen som var interessert i å faktisk se på bildene mine og snakke ordentlig med meg. Jeg hadde aldri hørt om kingston university før den dagen og jeg hadde ikke tenkt tanken at det var mulig for meg å dra utlands for å studere. Overaskelsen var derfor stor når den hyggelige mannen plutselig sa “I think your pitcures are very interesting, I would like to offer you a place.” Og så signerte han et papir for meg. Og så var alt jeg trengte å gjøre for å få studieplassen å skrive et personlig brev og få karakterene mine godkjent.
Jeg stillte ut bilder jeg hadde laget
I grunnen hadde jeg planlagt dette sommeren 2009, men jeg er ikke sikker på om jeg hadde hatt motet til det hvis jeg ikke hadde blitt tilbudt den studieplassen. Jeg meldte meg opp for å stille ut sammen med skeive kunstnere i forbindelse med skeive dager. Det eneste jeg angrer litt på er den dyre innrammingen. Neste gang lager jeg rammene selv ;)
Jeg solgte et bilde jeg hadde laget
Allerede første dagen solgte jeg et bilde. Det gav meg visst litt urealistiske forventinger om å selve rubbel og bit, men jeg må bare innse at snirkelkunsten jeg hadde valgt å stille ut ikke er like tilgjengelig for alle. Kitchen rett ved siden av meg solgte som hakka møkk. Gråtende barn selger, hvorfor tenkte ikke jeg på det? Nuvel, det var jo snirkelkunsten som sikret meg studieplassen min så jeg tilgir den for å ikke være egent til kommersiell virksomhet :P
Jeg bestemte meg for å dra til england for å studere kunst
For noen høres det sikkert imponerende ut å flytte til utlandet alene for første gang, for andre høres det sikkert triviellt ut. For meg var det en slags blanding. Det var liksom ikke noe jeg hadde sett for meg at ‘jeg’ skulle gjøre og så vips gjorde jeg det allikevel. Søknaden om studielån gikk gjennom takket være sykemeldinger og mine affærer i Norge ble ansvarsfullt avsluttet. Jeg ankom landet uten et sted å bo og sov på sofaen til noen jeg fant gjennom couchsurfing en uke før jeg fant en ålreit hybel jeg kunne leie.
Jeg skrev en akademisk oppgave jeg faktisk ble fornøyd med
Det er mye jeg kunne fortalt om prestasjonene ved universitetet, men mye av det blir for internt eller krever en lang forklaring så det gidder jeg ikke utsette eventuelle lesere for. Hm, kanskje det at jeg ble med i elevrådet fordi jeg ble bedt personlig... Nuvel, det jeg er mest stolt av er essayet jeg skrev til kunsthistorie. Jeg tror jeg kan påstå at selv om jeg har skrevet universitetsoppgaver før og stått på eksamener, så har jeg egentlig aldri turt å virkelig gjøre meg flid. Jeg har rett og slett ikke trodd at jeg var en person som kunne skrive oppgaver, så innsatsen har vært deretter.
I etterkant burde jeg kanskje ha innsett at når jeg får en C på noe jeg egentlig ikke har jobbet med, så burde ikke veien til B være særlig lang. Oh well.
Jeg har ikke peiling på hvilken karakter jeg kommer til å få enda. Men uansett hva det blir så vet jeg i alle fall at jeg er fornøyd med min egen innsats for første gang siden ungdomskolen. Ikke bare det, jeg hadde det faktisk gøy imens jeg drev research og jobbet med den :D derfor er jeg ikke så opptatt av karakteren per se, jeg gleder meg til neste oppgave jeg skal skrive og hvordan jeg skal prøve å gjøre den enda bedre :D
Jeg havnet i undertøyet i britiske nettaviser
Det er sånt som skjer når 50 kunststudenter kjeder seg imens dem demonstrerer utenfor en prisutdeling, plutselig finner noen ut at akttegning kan få tiden til å gå. Impulsiv som jeg er meldte jeg meg frivillig til å ta over når den første modellen ble sliten og kald. Og vips så var det gjort. Gud som jeg lo den kvelden når jeg kom hjem og sjekket nettavisene. Faktisk ler jeg innimellom av det fremdeles.
Subscribe to:
Posts (Atom)
