Wednesday, February 20, 2008

Seksuell identitet, terminologier og betydningen av ordene.

Seksuell identitet, terminologier og betydningen av ordene.

Jeg liker ikke å bli puttet i bås, og da heller ikke når det kommer til seksualitet. Dette kan også ha noe med at jeg ofte henger meg opp i betydningen av ordene og særlig når det kommer til seksualitet finner jeg betydningene snevre og kvelende.

Det er også en link her mellom ordrett betydning og underforstått betydning som i enkelte tilfeller kan være litt morsom.

Tror jeg starter med «heterofil»

Den per dags dato «vanligste» seksualiteten er «hetrofili.» Ordet betyr ordrett «en som er venn med noen som er ulik.» i litt mer overført betydning «en som elsker den som er ulik.» bruken av ordet: «En som føler tiltrekning mot det annet kjønn.» og i mer dagligtale «en som bare tenner på personer av det annet kjønn.»

I utgangspunktet har jeg aldri følt meg bekvem i denne båsen. Jeg har helt siden jeg var liten blitt like surrete rundt søte jenter som søte gutter. Nå rakk jeg riktignok å bli rundt 19-20 før jeg seriøst begynte å vurdere om jeg kunne vært kjæreste med ei jente, og derfor omtalte jeg meg selv som «heterofil» helt frem til da.

Det var på mange måter litt bittersøtt å forlate denne båsen. Bittert fordi jeg innså at jeg ikke var helt den jeg trodde jeg var. Søtt fordi jeg uansett hater båser.

Per dags dato er det latterlig enkelt for meg å påstå at jeg ikke er heterofil, men det hindrer ikke enkelte kjipinger fra å påstå at jeg er det, og at jeg lurer meg selv.

For det er jo en gang sånn at jeg har utrolig lite erfaring med jenter. Noen tolker derfor min interesse som noe påtatt, og det kan være utrolig irrterende.

Nok om meg

Selv om heterofili oppfattes som normen over store deler av verden, har jeg en tendens til å ikke helt tro på det. Jeg liker bedre teorien om at alle har ulike deler av tiltrekning inni seg og at enkelte filier er mer markante hos enkelte. På samme måte som vi alle innehar såkallt feminine og maskuline aspekter.

Jeg har også en tendens til å tro at grunnen til at «heterofilien» er såpass overvektig er pga gammle fordommer, tillærte adfærdsmønster og frykt for å skille seg ut.

Nå mener jeg ikke å kritisere folk med «heterofil» identitet. «eg er mye flinkere når jeg faktisk prøver :) » Identitet er et veldig sammensatt fenomen, og selv om man ikke har noe ønske om å forandre på seg selv, så kan det noen ganger i det minste være interessant å se litt på bakgrunnen til hvordan identiteten ens ble til.

Meh, som alle filier, jeg vil nok komme tilbake til det, er «heterofilien» noen ganger alt for inkluderende også. Som når man blir beskyldt for å spille på det andre laget fordi man avviser noen. Det er vel kanskje hovedgrunen til at jeg missliker filiene, fordi det som regel kommer ned til smak og behag til slutt alikevel.

1 comment:

arsethica said...

"Jeg liker bedre teorien om at alle har ulike deler av tiltrekning inni seg og at enkelte filier er mer markante hos enkelte."

Med fare for å kommentere noe som alle andre synes er selvsagt og at jeg derfor fremstår som en trafikkfisker: Hvis vi ser bort fra de mer uvanlige filiene (nekro-, zoo-, pedo-, dendro-, osv) og holder oss til guttekjærester og jentekjærester, så er det regjerende synet blant biologer at folk befinner seg ett eller annet sted på et kontinuum mellom hetero- og homofili. De fleste menn (ca 80%) er streite som bulevarder, mens resten fordeler seg utover. Mange mener visst også at damer har en mer plastisk legning. Men såvidt jeg har skjønt er fortsatt juryen ute på alt dette.

I mellomtiden får vi kose oss med de vi vil (forbhold om gjensidig samtykke fra en eller flere voksne autonome personer).

PS: jeg lo høyt av den kommentaren din om bla. ufordøyd piss som burde fordampet. Kost-e-lig! :D