Kvinnenes thrillerliv

En ting som slo meg her om dagen i det jeg satt og funderte på menns hang til action og splatterfilmer, er at kvinner får mye spenning helt gratis i sin jevne hverdag.

Gjøremål som for mannen fremstår som helt vanlige, ufarlige og til og med hyggelige kan anta en helt annen karakter for en kvinne. Som å dra hjem fra jobben om kvelden, bli med noen på nachspiel, haike, eller kanskje det bare er å gå ned i parkeringshuset for å hente bilen.

Der mannen lever et kjedelig, grått manneliv, lever kvinnen et thrillerliv, særlig viss hun leser avisen daglig og holder seg oppdatert. Der mannen går og lurer på hva han skal ha til middag, går kvinnen med skjulte våpen og gjennomgår drillen hun har øvd inn viss noe skulle skje. Der mannen står og irriterer seg over at bussen ikke kommer, står kvinnen og lurer på hvorfor mannen ser på henne på den merkelige måten, det er litt ubehagelig, kanskje han er en sånn psyko, neida hun innbiller seg ting, eller, neida… Thriller, suspence, action.

Kvinnen har tillatelse til å fike til folk og sparke dem i ballene for å beskytte seg selv, hun lever tidvis undercover for å unngå bråk med kvalme typer, og hun balanserer tidvis rundt i en risikosport av noen sko. Viss hun skulle være så heldig å inngå et forhold med noen, er det nesten uten unntak med noen som er dobbelt så sterk som henne og som statistikken påstår hun burde være mer redd for enn hun er for mannen i smuget. Viss ikke kvinnen hadde vært gjennomført badass og modig hadde hun aldri turt det i utgangspunktet. Det er få menn som ville gjort det samme…

Så derfor trenger mannen sine actionfilmer for å få utløp for sin hang til spenning i et relativt ufarlig miljø. Kvinnen derimot trenger bare åpne øynene om morgenen.

Og la meg ikke begynne på kvinnene i fattige land. De verste splatter og exploitationfilmene blir patetiske, bløte klissefilmer i sammenligning…