Fete forviklinger…

Her om dagen gikk jeg innom en importforetning ved Brugata for å handle til middag. Jeg står og venter på at det skal bli min tur til å betale, da en litt rynkete solariumsskadd frue trenger seg inn i køen på tvers.

”Jeg skal ha sånn ’feta cheese’” Sier hun med overdreven uttalelse av ordene. Jenta bak disken ser uforstående på henne og spør hva hun mener. ”Feta cheesen, hvor står den?” prøver fruen seg igjen, nå en smule overbærende. ”FETA CHEESE” Omtrent staver hun ut imens ekspeditøren ser mer og mer frustrert ut.

I øyeblikket jeg tror wannabe sossen skal gi opp og strene videre lyser jenta opp. ”Fetaost mener du?” Fruen nikker, og snur i retninga fingeren peker. ”Du må snakke norsk.” Sier jenta oppgitt etter henne og begynner og slå inn varene mine.

Jeg sukker med et smil på leppene og lener meg mot disken. ”Du må ikke være utålmodig med henne, du vet, noen mennesker er gira på å brife med at dem kan fremmedspråk og greier.” Ekspeditøren smiler svakt tilbake, men hun ser fremdeles oppgitt ut. ”Men hun må snakke norsk.”

---
Rollene snudd mye… Det er ikke så lenge siden bestemoren min var på IKEA for første gang og møtte en indonesisk jente i kassen. Bestemoren min kommer fra et snevert religiøst miljø, men hun har likefullt mye bestemoderlig omsorg for våre nye landsmenn.

Usikker på den fremmede situasjonen lener hun seg litt over disken og sier så tydelig og sakte som hun får til uten å miste pusten midt i setningen. ”Snaaaker duuu Nooorsk.” Jenta trekker pusten og nikker ”Ja det gjør jeg.” Med en strøken osloenser bestemoren min kan se langt etter.

---
Trenger jeg si mer… vent litt

Jeg gikk langs Akerselva på søndags ettermiddag, passerte en mørkhudet mann, og vet du hva, jeg ble ikke voldtatt. Han så ikke på puppene mine en gang. Faen. All den svetten for ingen ting…