Føler du deg våryr og kåt? Føler du deg tett, trøtt og jævlig? Føler du deg frustrert og frastøtt. Det er en naturlig følelse i alle tilfeller. Det er nemlig vår, og hvor enn du går kan du banne på at trærne har sex med hverandre 24/7.
Ikke bare puler de uavbrutt med hvem som helst av egen art, nei, de kommer rett i luften vår og lar sæden fly fritt om kring uten blygsel eller skam.
Lidderlige, skitne trærne, ingen skam har de og ingen tanke for hygiene eller høflighet.
Tenker de på de stakkars allergikeren som sliter som faen med åndenød, snørrlekkasje og sammenklistrerede øyne? Nei det gjør de ikke. De bare åpner de små raklene sine og slipper seg løs, lar kjønnscellene sine trille rett ned i munn og neseborene til tilfeldige og uvitende forbipasserende. Tenker de på konsekvensene av sin lidderlige oppførsel, tenker de på eksempelet de setter for gjøk, sisik, trost og stær, for å ikke snakke om katter, aksjemeglere og advokater? Og alle oss andre også for så vidt. De bare har seg uavbrudt som om det skulle vært verdens mest naturlige ting.
Og hva gjør de når de kommer i uløkka? For det gjør de selvfølgelig alle sammen, det skulle bare mangle. Jo de slipper bare barna sine rett ut på bakken for å seile sin egen sjø og tørke ut i veistøvet. Snakk om ansvarsløshet. Snakk om umoral.
Hvert år blir jeg stadig mer overrasket over at den katolske kirken ikke har reagert på dette for lenge siden. Hvor har du paven når du virkelig trenger ham, når du har et virkelig pervocirus gående utenfor vinduet ditt og politiet nekter å ta affære?
Neide den paven den paven, han plager heller de som puler innenfor privatlivets sfære. Vet du hva Benedict, de folka plager ikke meg! Trærne derimot...
Thursday, April 8, 2010
Wednesday, April 7, 2010
Martines jævlig joviale selvforsvarstips
Bare for å si det på forhånd denne guiden kommer 90% fra mine egne erfaringer med ubehagelige personer, den handler ikke om kampteknikker og jeg har ikke noe belegg for å tro den vil fungere mot mentalt ustabile personer eller folk i psykotiske tilstander.
Jeg ville skrive en guide for hvordan man unngår ubehagelige situasjoner som ikke handlet om hvordan du kler deg, hvor du går eller hvordan du har oppført deg tidligere på kvelden. De fleste tips jeg har hørt handler enten om sånne ting eller så går de over til å fortelle deg hvordan du skal kjempe deg fri og løpe når det går galt. Jeg har ikke funnet så mange tips om hvordan man kan snu situasjonen i øyeblikket den vipper fra trygg til utrygg, men her er et forsøk på nettopp dette.
1) Den første personen du skal være jovial mot er deg selv
Det vil si lær deg å stole på magefølelsen din. Tenk på deg selv(kroppen din) som en god kompis, hvis en god kompis er bekymret for noe så lytter vi, vi tar det på alvor, vi sier ikke at kompisen er teit eller at de må skjerpe seg. Når en kompis du stoler på sier at noe farlig er i ferd med å skje så reagerer du, og når en god kompis er i fare så gjør vi det vi kan for å beskytte ham eller henne. Det betyr i klartekst:
a) Hvis du er redd for å gå hjem alene, gå gjennom parken eller sitte på med noen, så er det en grunn til det. Ingen, ikke en gang du har rett til å latterliggjøre denne følelsen.
b) Hvis du får dårlige vibber fra en person så er det en grunn til det, kroppen din nedstammer fra hulemennsker og villdyr, den oppfatter mer og den oppfatter det raskere enn språksenteret i hjernen din klarer å formulere følelsen i ord.
c) Latterliggjør aldri dine egne følelser! Særlig jenter vil ofte bli beskyldt for å være ulogiske, irrasjonelle, nervøse og lettskremte, ikke kjøp det, vær på lag med deg selv.
d) Pass på deg selv, vær din egen helt.
2) Tren deg på å føle trygghet i din egen kropp.
Hvis du følger tips nummer en har du alltid minst en god kompis med deg når du er ute å går eller gjør andre ting ute i verden. Hvordan kjennes det ut å gå sammen med en god kompis du stoler på? Jo du føler deg trygg, du føler det som om du har noen i ryggen, noen passer på deg og du kan slappe mer av. Tren på å finne denne følelsen i deg selv når du går alene. Det magiske er nemlig at det påvirker både kroppsholdningen og ganglaget ditt. Mennesker er sosiale dyr, vi leser kroppen til folk automatisk uten å tenke over det. Vi er også generaliserende dyr, om noen oppfører fryktløst vil vi anta at de har en grunn til det.
3) Du og kroppen din er like lettpåvirkelige som folk som ser på. Ta plass.
Dvs, hvis du tar bredere og lengre skritt, skyver brystet frem og ser folk inn i øynene når du går vil du også føle deg tryggere og friere. Sving litt med armene, le kameratslig av deg selv i hodet mens du gjør det. Dette er en treningssak, tren på det. Smil til folk, oppfør deg som om du eier gata og som om alle andre som går der er perifere bekjente du kan nikke til, kort sagt, vær en jovial jævel. Snart vil du tro på det selv også.
4) Snakk rolig og hverdagslig med folk som tar kontakt eller kommer opp til deg.
Selv om du nå effektivt signaliserer til de fleste rundt deg at du er en hyggelig, men selvsikker person de ikke kan kødde med uten videre så kan situasjoner likevel oppstå. kanskje noen begynner å prate med deg imens du går i ei sidegate på grønnland, eller kanskje noen kommer nærmere enn du liker det imens du går i parken. Eller kanskje en kollega på jobben din blir ubehagelig nærgående pauserommet. Si hei til dem, spør dem hvordan det går, om de har en fin dag, se dem inn i øynene, smil til dem, si noe om deg selv.
Det du gjør med dette er å:
a) ta kontroll over situasjonen
b) få overtaket på å bestemme hvilken situasjon det kommer til å bli.
c)Du signaliserer til den fremmede at du ikke er redd for ham (selv om du kanskje skjelver på innsiden)
d)du skaper en relasjon mellom dere som ikke eksisterte tidligere.
e) Du får den andre til å slappe av, adrenalinet hans pumper bort og sjansene for noe kjipt minsker hvert sekund som går.
f) du drar ut tiden og rekker å komme deg ut av gaten/parken/rommet.
5) Klapp ham på skulderen, eller dunk ham i ryggen.
Av og til er folk berusede, frekke eller kjipe nok til å bevege seg inn i intimsonen din selv om du ikke har invitert til det. Dette er aldri greit, de ville ikke gjort det mot noen de respekterte og de har ingen rett til å gjøre det mot deg. Du tenker kanskje at det ikke er så farlig, personen mener kanskje ikke noe med det, kanskje de er sånn mot alle. Feil! gå tilbake til punkt 1) og les det på nytt, om du føler deg utrygg så er det en grunn til at du føler det sånn og det er ditt ansvar å ordne opp. Den naturlige reaksjonen for mange i dette tilfellet er å få panikk, fryse til og vente febrilsk på at situasjonen skal gå over av seg selv. Hvis dette skjer gå igjen tilbake til punkt 1) og minn deg selv på at du skal være på lag med deg selv, dvs, ikke latterliggjør, bebreid eller hat deg selv for det, kroppen din gjør det for en grunn, en eller annen gang i evulosjonen eller oppdragelsen din lærte den seg at du får pryl og/eller kjeft om du kjemper imot når noen griper etter deg. Dumme foreldre som føkker opp intimgrensene til barna sine...
a) hvis du fryser til, tilgi deg selv og bruk tiden til å planlegge ditt neste trekk. Steng situasjonen ute for en stund og konsentrer deg om å puste normalt og lete etter en eller annen form for trygghet eller sinne du kan gripe tak i for å dra deg ut av apatien.
b) Om du ikke fryser, eller om du har klart å snuble deg tilbake er det på tide å ta kontroll over situasjonen. En måte å gjøre dette på er å klappe ham kameratslig på skulderen. Legg litt tyngde i det, husk det skal være jovialt og ikke pusete. Grunnen til at du gjør dette i stedet for å trekke deg unna er igjen for å signalisere at du ikke føler deg truet (selv om du kanskje biter deg litt i tungen)
c) Jeg har gjort dette flere ganger og det har virket for meg hver gang jeg har brukt det, men jeg er ikke helt sikker på hvorfor det virker. Kanskje det er fordi jeg understreker at vi har en kameratslig relasjon? Kanskje det er fordi jeg viser kroppslig styrke? Kanskje det er fordi det er uventet av meg og jeg vipper dem av pinnen? Kanskje det er fordi jeg tar større plass når jeg gjør det og virker større? Alt jeg vet er at folk har sluttet å klå etter meg når jeg har gjort det og at det fikk meg til å føle meg offensiv og i kontroll.
d) Du kan også breie deg ut på andre måter, gestikuler når du snakker, spør om du kan ta et bilde av ham med mobilen, osv.
6) Forbered deg mentalt på hvordan du skal takle slike situasjoner
Når ting blir uoversiktlige og du føler deg utrygg er du ikke i den beste mentale tilstanden for å tenke ut taktikker og ofte vil du ikke ha tid til det heller. Forestill deg ulike ubehagelige situasjoner og forbered hva du skal si og hvordan du har lyst til å handle. Det er også kjekt å forberede seg på hva du skal gjøre om du misslykkes eller om situasjonen kommer ut av kontroll og blir farlig. Jeg kommer til å skrive en annen guide om ulike kampteknikker, hvordan du kommer deg løs, hvor du skal sparke osv. Selv om du sjeldent trenger å bruke vold er det veldig kjekt å vite at du er i stand til det om du må. Dyrk det lille sinte dyret i ryggraden din, det lengter etter å komme ut å kvesse kløra, det driter i om det skader folk som er kjipe mot kroppen din. Viten om at du kan kveste noen om du må kan være akkurat det lille ekstra du trenger for å være jævlig jovial.
7) Jovialitet kan i enkelte situasjoner med hell byttes ut med sarkasme
Det vakre og geniale med jovialitet er at det på flere forskjellige måter signaliserer både at du er trygg og at du er ufarlig to faktaopplysninger som minsker den eventuelle lysten eller behovet noen skulle ha for å være voldelige mot deg. Du er rolig og grei og offensiv og setter standarden for situasjonen som en rolig og grei situasjon.
Men noen ganger etter at du har rukket å etablere dominans vil folk fortsette å mase eller klenge selv om de tilsynelatende underkaster seg. Da er det på tide å ta frem sarkasmen og bruke den for det den er verdt. Kanskje jeg burde skrive en egen guide for sarkasme som selvforsvar.
8) Psykotiske, rusa eller uberegnelige folk leser deg ikke like klart som andre.
DVS, folk som ikke svarer når du snakker til dem, ikke ser deg inn i øynene når de nærmer seg eller oppfører seg ulogisk på en eller annen måte spiller ikke det samme spillet som jeg har skissert ovenfor at de fleste andre gjør. Fulle folk er en ting, de er som regel bare sløve og treige og om de ikke har rukket å bli sinte, de vil følge de samme sosiale cluene som edru folk om du overdriver og er tålmodig. Folk på amfetamin eller lignende eller folk i psykotiske tilstander vil ikke oppfatte det du gjør eller sier på samme måte som edru beregnelige folk. Siden jeg ikke har noe særlig erfaring med slike situasjoner vil jeg ikke gjøre noe forsøk på å komme med anbefalinger til hvordan andre skal takle dem heller. Bortsett fra ganske enkelt:
a) pust rolig og prøv å ikke få panikk, panikk hjelper sjeldent noe som helst.
b) jatt med som faen.
c) om du ikke har muligheten for å snike deg unna og personen blir ubehagelig nærgående ljug om at dere kan møtes en annen gang. Jeg har snakket med ei jente som prøvde dette og greide å komme seg unna med det.
...
Jeg håper noen kan finne litt nytte i denne guiden, den er ikke ment som en liste sannheter, men heller en liste teknikker jeg har funnet frem til ved prøving og feiling gjennom et liv som en liten, kroppslig svak og nærsynt jente. Jeg fikk min porsjon bank og tyn gjennom oppveksten og lærte meg etter hvert at attitude fungerer like godt som å slå tilbake, med den praktiske bonusen at jeg slapp at folk fant ut hvor svak jeg var. Jeg ljugde f.eks på meg tae kwon do på ungdomskolen og slapp å bli dunka i dassen. Etterhvert som jeg ble eldre opplevde jeg også å bli klådd på, bli antastet og forsøkt voldtatt flere ganger.
Seksuelle overtramp er anderledes enn annen vold fordi de kan få deg til å føle deg svak og hjelpeløs selv uten at noen er eksplisitt aggressive eller kroppslig voldelige mot deg. Samfunnet har også fortalt deg en hel masse dritt om hva du burde finne deg i og hva du burde forvente deg om du går på enkelte steder og kler deg på visse måter. Dessuten er det en grå sone mellom stadiet der noen ser rart på deg til stadiet der de faktisk tar på deg der det ikke alltid er lett å hvite hvordan man har belegg eller rett til å agere.
Men vi har alltid rett til å være joviale jævler og joviale jævler slipper unna med det meste. Bare se på Han Solo fra StarWars, trenger jeg si noe mer.
Jeg ville skrive en guide for hvordan man unngår ubehagelige situasjoner som ikke handlet om hvordan du kler deg, hvor du går eller hvordan du har oppført deg tidligere på kvelden. De fleste tips jeg har hørt handler enten om sånne ting eller så går de over til å fortelle deg hvordan du skal kjempe deg fri og løpe når det går galt. Jeg har ikke funnet så mange tips om hvordan man kan snu situasjonen i øyeblikket den vipper fra trygg til utrygg, men her er et forsøk på nettopp dette.
1) Den første personen du skal være jovial mot er deg selv
Det vil si lær deg å stole på magefølelsen din. Tenk på deg selv(kroppen din) som en god kompis, hvis en god kompis er bekymret for noe så lytter vi, vi tar det på alvor, vi sier ikke at kompisen er teit eller at de må skjerpe seg. Når en kompis du stoler på sier at noe farlig er i ferd med å skje så reagerer du, og når en god kompis er i fare så gjør vi det vi kan for å beskytte ham eller henne. Det betyr i klartekst:
a) Hvis du er redd for å gå hjem alene, gå gjennom parken eller sitte på med noen, så er det en grunn til det. Ingen, ikke en gang du har rett til å latterliggjøre denne følelsen.
b) Hvis du får dårlige vibber fra en person så er det en grunn til det, kroppen din nedstammer fra hulemennsker og villdyr, den oppfatter mer og den oppfatter det raskere enn språksenteret i hjernen din klarer å formulere følelsen i ord.
c) Latterliggjør aldri dine egne følelser! Særlig jenter vil ofte bli beskyldt for å være ulogiske, irrasjonelle, nervøse og lettskremte, ikke kjøp det, vær på lag med deg selv.
d) Pass på deg selv, vær din egen helt.
2) Tren deg på å føle trygghet i din egen kropp.
Hvis du følger tips nummer en har du alltid minst en god kompis med deg når du er ute å går eller gjør andre ting ute i verden. Hvordan kjennes det ut å gå sammen med en god kompis du stoler på? Jo du føler deg trygg, du føler det som om du har noen i ryggen, noen passer på deg og du kan slappe mer av. Tren på å finne denne følelsen i deg selv når du går alene. Det magiske er nemlig at det påvirker både kroppsholdningen og ganglaget ditt. Mennesker er sosiale dyr, vi leser kroppen til folk automatisk uten å tenke over det. Vi er også generaliserende dyr, om noen oppfører fryktløst vil vi anta at de har en grunn til det.
3) Du og kroppen din er like lettpåvirkelige som folk som ser på. Ta plass.
Dvs, hvis du tar bredere og lengre skritt, skyver brystet frem og ser folk inn i øynene når du går vil du også føle deg tryggere og friere. Sving litt med armene, le kameratslig av deg selv i hodet mens du gjør det. Dette er en treningssak, tren på det. Smil til folk, oppfør deg som om du eier gata og som om alle andre som går der er perifere bekjente du kan nikke til, kort sagt, vær en jovial jævel. Snart vil du tro på det selv også.
4) Snakk rolig og hverdagslig med folk som tar kontakt eller kommer opp til deg.
Selv om du nå effektivt signaliserer til de fleste rundt deg at du er en hyggelig, men selvsikker person de ikke kan kødde med uten videre så kan situasjoner likevel oppstå. kanskje noen begynner å prate med deg imens du går i ei sidegate på grønnland, eller kanskje noen kommer nærmere enn du liker det imens du går i parken. Eller kanskje en kollega på jobben din blir ubehagelig nærgående pauserommet. Si hei til dem, spør dem hvordan det går, om de har en fin dag, se dem inn i øynene, smil til dem, si noe om deg selv.
Det du gjør med dette er å:
a) ta kontroll over situasjonen
b) få overtaket på å bestemme hvilken situasjon det kommer til å bli.
c)Du signaliserer til den fremmede at du ikke er redd for ham (selv om du kanskje skjelver på innsiden)
d)du skaper en relasjon mellom dere som ikke eksisterte tidligere.
e) Du får den andre til å slappe av, adrenalinet hans pumper bort og sjansene for noe kjipt minsker hvert sekund som går.
f) du drar ut tiden og rekker å komme deg ut av gaten/parken/rommet.
5) Klapp ham på skulderen, eller dunk ham i ryggen.
Av og til er folk berusede, frekke eller kjipe nok til å bevege seg inn i intimsonen din selv om du ikke har invitert til det. Dette er aldri greit, de ville ikke gjort det mot noen de respekterte og de har ingen rett til å gjøre det mot deg. Du tenker kanskje at det ikke er så farlig, personen mener kanskje ikke noe med det, kanskje de er sånn mot alle. Feil! gå tilbake til punkt 1) og les det på nytt, om du føler deg utrygg så er det en grunn til at du føler det sånn og det er ditt ansvar å ordne opp. Den naturlige reaksjonen for mange i dette tilfellet er å få panikk, fryse til og vente febrilsk på at situasjonen skal gå over av seg selv. Hvis dette skjer gå igjen tilbake til punkt 1) og minn deg selv på at du skal være på lag med deg selv, dvs, ikke latterliggjør, bebreid eller hat deg selv for det, kroppen din gjør det for en grunn, en eller annen gang i evulosjonen eller oppdragelsen din lærte den seg at du får pryl og/eller kjeft om du kjemper imot når noen griper etter deg. Dumme foreldre som føkker opp intimgrensene til barna sine...
a) hvis du fryser til, tilgi deg selv og bruk tiden til å planlegge ditt neste trekk. Steng situasjonen ute for en stund og konsentrer deg om å puste normalt og lete etter en eller annen form for trygghet eller sinne du kan gripe tak i for å dra deg ut av apatien.
b) Om du ikke fryser, eller om du har klart å snuble deg tilbake er det på tide å ta kontroll over situasjonen. En måte å gjøre dette på er å klappe ham kameratslig på skulderen. Legg litt tyngde i det, husk det skal være jovialt og ikke pusete. Grunnen til at du gjør dette i stedet for å trekke deg unna er igjen for å signalisere at du ikke føler deg truet (selv om du kanskje biter deg litt i tungen)
c) Jeg har gjort dette flere ganger og det har virket for meg hver gang jeg har brukt det, men jeg er ikke helt sikker på hvorfor det virker. Kanskje det er fordi jeg understreker at vi har en kameratslig relasjon? Kanskje det er fordi jeg viser kroppslig styrke? Kanskje det er fordi det er uventet av meg og jeg vipper dem av pinnen? Kanskje det er fordi jeg tar større plass når jeg gjør det og virker større? Alt jeg vet er at folk har sluttet å klå etter meg når jeg har gjort det og at det fikk meg til å føle meg offensiv og i kontroll.
d) Du kan også breie deg ut på andre måter, gestikuler når du snakker, spør om du kan ta et bilde av ham med mobilen, osv.
6) Forbered deg mentalt på hvordan du skal takle slike situasjoner
Når ting blir uoversiktlige og du føler deg utrygg er du ikke i den beste mentale tilstanden for å tenke ut taktikker og ofte vil du ikke ha tid til det heller. Forestill deg ulike ubehagelige situasjoner og forbered hva du skal si og hvordan du har lyst til å handle. Det er også kjekt å forberede seg på hva du skal gjøre om du misslykkes eller om situasjonen kommer ut av kontroll og blir farlig. Jeg kommer til å skrive en annen guide om ulike kampteknikker, hvordan du kommer deg løs, hvor du skal sparke osv. Selv om du sjeldent trenger å bruke vold er det veldig kjekt å vite at du er i stand til det om du må. Dyrk det lille sinte dyret i ryggraden din, det lengter etter å komme ut å kvesse kløra, det driter i om det skader folk som er kjipe mot kroppen din. Viten om at du kan kveste noen om du må kan være akkurat det lille ekstra du trenger for å være jævlig jovial.
7) Jovialitet kan i enkelte situasjoner med hell byttes ut med sarkasme
Det vakre og geniale med jovialitet er at det på flere forskjellige måter signaliserer både at du er trygg og at du er ufarlig to faktaopplysninger som minsker den eventuelle lysten eller behovet noen skulle ha for å være voldelige mot deg. Du er rolig og grei og offensiv og setter standarden for situasjonen som en rolig og grei situasjon.
Men noen ganger etter at du har rukket å etablere dominans vil folk fortsette å mase eller klenge selv om de tilsynelatende underkaster seg. Da er det på tide å ta frem sarkasmen og bruke den for det den er verdt. Kanskje jeg burde skrive en egen guide for sarkasme som selvforsvar.
8) Psykotiske, rusa eller uberegnelige folk leser deg ikke like klart som andre.
DVS, folk som ikke svarer når du snakker til dem, ikke ser deg inn i øynene når de nærmer seg eller oppfører seg ulogisk på en eller annen måte spiller ikke det samme spillet som jeg har skissert ovenfor at de fleste andre gjør. Fulle folk er en ting, de er som regel bare sløve og treige og om de ikke har rukket å bli sinte, de vil følge de samme sosiale cluene som edru folk om du overdriver og er tålmodig. Folk på amfetamin eller lignende eller folk i psykotiske tilstander vil ikke oppfatte det du gjør eller sier på samme måte som edru beregnelige folk. Siden jeg ikke har noe særlig erfaring med slike situasjoner vil jeg ikke gjøre noe forsøk på å komme med anbefalinger til hvordan andre skal takle dem heller. Bortsett fra ganske enkelt:
a) pust rolig og prøv å ikke få panikk, panikk hjelper sjeldent noe som helst.
b) jatt med som faen.
c) om du ikke har muligheten for å snike deg unna og personen blir ubehagelig nærgående ljug om at dere kan møtes en annen gang. Jeg har snakket med ei jente som prøvde dette og greide å komme seg unna med det.
...
Jeg håper noen kan finne litt nytte i denne guiden, den er ikke ment som en liste sannheter, men heller en liste teknikker jeg har funnet frem til ved prøving og feiling gjennom et liv som en liten, kroppslig svak og nærsynt jente. Jeg fikk min porsjon bank og tyn gjennom oppveksten og lærte meg etter hvert at attitude fungerer like godt som å slå tilbake, med den praktiske bonusen at jeg slapp at folk fant ut hvor svak jeg var. Jeg ljugde f.eks på meg tae kwon do på ungdomskolen og slapp å bli dunka i dassen. Etterhvert som jeg ble eldre opplevde jeg også å bli klådd på, bli antastet og forsøkt voldtatt flere ganger.
Seksuelle overtramp er anderledes enn annen vold fordi de kan få deg til å føle deg svak og hjelpeløs selv uten at noen er eksplisitt aggressive eller kroppslig voldelige mot deg. Samfunnet har også fortalt deg en hel masse dritt om hva du burde finne deg i og hva du burde forvente deg om du går på enkelte steder og kler deg på visse måter. Dessuten er det en grå sone mellom stadiet der noen ser rart på deg til stadiet der de faktisk tar på deg der det ikke alltid er lett å hvite hvordan man har belegg eller rett til å agere.
Men vi har alltid rett til å være joviale jævler og joviale jævler slipper unna med det meste. Bare se på Han Solo fra StarWars, trenger jeg si noe mer.
Labels:
filosofi,
seksuell trakassering,
selvforsvar
Subscribe to:
Posts (Atom)