Kim Kardashian har nylig fått tyn av forfatteren Jacqueline Lunn for dette bildet som ble postet på instagram og for Kims bruk av ordet "empowerment".
I disse tider er det ekstremt viktig å kunne kritisere markedsføringen av personer som Kim som merkevarer og hvordan det personlige brukes i denne markedsføringen. Hvordan grensene mellom personen Kim og merkevaren Kim blir uklare. Hvordan dette kan gjøre det vanskelig å ha et kritisk blikk til ideologien og virkemidlene som brukes i denne markedsføringen.
Men er dette veien å gå? Å konstruere private situasjoner som bakgrunn for selfi-tagning for å latterliggjøre premissene for dem?
Eller kanskje værre
Å slakte noen for å bruke et ord som "empowerment" i forbindelse med selveksponerings-prosjektet sitt når '3rd wave feministene' har brukt år på å forbinde ordet med nettopp det å ta kontroll via sexualisert selveksponering.
Da synes jeg kanskje Kim blir et litt for lett og lagelig mål i denne sammenhengen. Og jeg synes Jacqueline Lunn bommer når hun prøver å oute Kim som et produkt samtidig som hun drar det sterkt over til det personlige ved å fable om en fordummet samtale mellom Kim og noen hun har på besøk.
Og i disse tider der folke med såkalt ikke-konforme kropsformer fremdeles blir hyllet når de kaster klærne, hvorfor blir det plutselig greit å detalj-kritisere kroppen til noen når de passer inn i det ideelle samfunnsformatet? Sjitt, nei, du var for pen og du har for mange penger, da kan du ikke vise frem kroppen din skjønner du vel...
Jeg synes det er søkt når folk av hvilken som helst kroppsfasong og bakgrunn viser frem kroppen sin i "empowerment"ens navn.
Jeg synes også det er søkt å gi kvinnen/produktet Kim ansvaret for alt som er galt ved det på denne måten.
Da vil jeg heller patriarkatet til livs. Og jeg ville heller kommet med en heftig kritikk av 3'rd wave feminismens svakheter enn å gå på en enkeltperson på en sånn personlig og hetsende måte.
