Det er muligens ikke så uvanlig som jeg innbiller meg at det er, men det er svært få av mennesker jeg møter som jeg tenner sexuellt på.
Det er skjeldent, uavhengig av kjønn og ikke avhengig av det jeg annser som estetisk pent utseendet. Jeg tenner visst på personlighet, og det burde jeg kanskje bare være glad for. Det kan jo potensiellt spare meg for mye sikling etter folk jeg egentlig ikke passer sammen med.
Av og til plager det meg at det er så sjeldent. I perioder kan jeg føle meg helt asexuell og lure på om det er noe fryktelig galt med meg. Men så treffer jeg den eller den personen igjen som jeg har tennt på før og følelsen er like sterk som den var tidligere. Viss jeg virkelig tenner på personlighet er dette kanskje ikke så rart, med tanke på hvor skjeldent det er en treffer folk man virkelig klikker med og får instant "god venn kjemi" med.
I tidligere stadier av livet har jeg hatt et litt utsvevende sexualliv med mye one night stands og sånn, men det var ikke alltid jeg tente på folkene jeg dro med meg hjem. Jeg tror det var mer settingen som gjorde det i de tilfellene, for jeg jeg kunne jo som regel ikke bli kvitt dem fort nok etterpå.
Så etter at jeg sverget at jeg heretter bare skulle ha sex med personer jeg likte utover mitt eget behov for tilfredsstillese har det i grunnen blitt ekstremt lite sex. Og det begynner å plage meg litt, for sex er jo en utrolig digg. Jeg er nesten fristet til å bare dra ut på byen og ligge litt rundt for å bli kvitt kløen, men jeg har fått litt avsmak på den greia, jeg tror ikke det ville føltes like bra nå som det gjorde før.
Oh well
Jeg er glad jeg ikke tenner på alle nakne kvinnekropper, for da ville jeg jo fått problemer nå som den superpene venninna mi sprader halvnaken rundt meg og leter etter klær til å gå ut på byen med :P
Merkelige lille klitoris, hva er det du egentlig er ute etter? Nå håper jeg snart jeg treffer ei jente jeg liker snart som ikke a. er opptatt b. er hetrofil c. skal flytte til sverige om ei uke...
Showing posts with label sekualitet. Show all posts
Showing posts with label sekualitet. Show all posts
Saturday, July 25, 2009
Wednesday, February 20, 2008
Seksuell identitet, terminologier og betydningen av ordene.
Seksuell identitet, terminologier og betydningen av ordene.
Jeg liker ikke å bli puttet i bås, og da heller ikke når det kommer til seksualitet. Dette kan også ha noe med at jeg ofte henger meg opp i betydningen av ordene og særlig når det kommer til seksualitet finner jeg betydningene snevre og kvelende.
Det er også en link her mellom ordrett betydning og underforstått betydning som i enkelte tilfeller kan være litt morsom.
Tror jeg starter med «heterofil»
Den per dags dato «vanligste» seksualiteten er «hetrofili.» Ordet betyr ordrett «en som er venn med noen som er ulik.» i litt mer overført betydning «en som elsker den som er ulik.» bruken av ordet: «En som føler tiltrekning mot det annet kjønn.» og i mer dagligtale «en som bare tenner på personer av det annet kjønn.»
I utgangspunktet har jeg aldri følt meg bekvem i denne båsen. Jeg har helt siden jeg var liten blitt like surrete rundt søte jenter som søte gutter. Nå rakk jeg riktignok å bli rundt 19-20 før jeg seriøst begynte å vurdere om jeg kunne vært kjæreste med ei jente, og derfor omtalte jeg meg selv som «heterofil» helt frem til da.
Det var på mange måter litt bittersøtt å forlate denne båsen. Bittert fordi jeg innså at jeg ikke var helt den jeg trodde jeg var. Søtt fordi jeg uansett hater båser.
Per dags dato er det latterlig enkelt for meg å påstå at jeg ikke er heterofil, men det hindrer ikke enkelte kjipinger fra å påstå at jeg er det, og at jeg lurer meg selv.
For det er jo en gang sånn at jeg har utrolig lite erfaring med jenter. Noen tolker derfor min interesse som noe påtatt, og det kan være utrolig irrterende.
Nok om meg
Selv om heterofili oppfattes som normen over store deler av verden, har jeg en tendens til å ikke helt tro på det. Jeg liker bedre teorien om at alle har ulike deler av tiltrekning inni seg og at enkelte filier er mer markante hos enkelte. På samme måte som vi alle innehar såkallt feminine og maskuline aspekter.
Jeg har også en tendens til å tro at grunnen til at «heterofilien» er såpass overvektig er pga gammle fordommer, tillærte adfærdsmønster og frykt for å skille seg ut.
Nå mener jeg ikke å kritisere folk med «heterofil» identitet. «eg er mye flinkere når jeg faktisk prøver :) » Identitet er et veldig sammensatt fenomen, og selv om man ikke har noe ønske om å forandre på seg selv, så kan det noen ganger i det minste være interessant å se litt på bakgrunnen til hvordan identiteten ens ble til.
Meh, som alle filier, jeg vil nok komme tilbake til det, er «heterofilien» noen ganger alt for inkluderende også. Som når man blir beskyldt for å spille på det andre laget fordi man avviser noen. Det er vel kanskje hovedgrunen til at jeg missliker filiene, fordi det som regel kommer ned til smak og behag til slutt alikevel.
Jeg liker ikke å bli puttet i bås, og da heller ikke når det kommer til seksualitet. Dette kan også ha noe med at jeg ofte henger meg opp i betydningen av ordene og særlig når det kommer til seksualitet finner jeg betydningene snevre og kvelende.
Det er også en link her mellom ordrett betydning og underforstått betydning som i enkelte tilfeller kan være litt morsom.
Tror jeg starter med «heterofil»
Den per dags dato «vanligste» seksualiteten er «hetrofili.» Ordet betyr ordrett «en som er venn med noen som er ulik.» i litt mer overført betydning «en som elsker den som er ulik.» bruken av ordet: «En som føler tiltrekning mot det annet kjønn.» og i mer dagligtale «en som bare tenner på personer av det annet kjønn.»
I utgangspunktet har jeg aldri følt meg bekvem i denne båsen. Jeg har helt siden jeg var liten blitt like surrete rundt søte jenter som søte gutter. Nå rakk jeg riktignok å bli rundt 19-20 før jeg seriøst begynte å vurdere om jeg kunne vært kjæreste med ei jente, og derfor omtalte jeg meg selv som «heterofil» helt frem til da.
Det var på mange måter litt bittersøtt å forlate denne båsen. Bittert fordi jeg innså at jeg ikke var helt den jeg trodde jeg var. Søtt fordi jeg uansett hater båser.
Per dags dato er det latterlig enkelt for meg å påstå at jeg ikke er heterofil, men det hindrer ikke enkelte kjipinger fra å påstå at jeg er det, og at jeg lurer meg selv.
For det er jo en gang sånn at jeg har utrolig lite erfaring med jenter. Noen tolker derfor min interesse som noe påtatt, og det kan være utrolig irrterende.
Nok om meg
Selv om heterofili oppfattes som normen over store deler av verden, har jeg en tendens til å ikke helt tro på det. Jeg liker bedre teorien om at alle har ulike deler av tiltrekning inni seg og at enkelte filier er mer markante hos enkelte. På samme måte som vi alle innehar såkallt feminine og maskuline aspekter.
Jeg har også en tendens til å tro at grunnen til at «heterofilien» er såpass overvektig er pga gammle fordommer, tillærte adfærdsmønster og frykt for å skille seg ut.
Nå mener jeg ikke å kritisere folk med «heterofil» identitet. «eg er mye flinkere når jeg faktisk prøver :) » Identitet er et veldig sammensatt fenomen, og selv om man ikke har noe ønske om å forandre på seg selv, så kan det noen ganger i det minste være interessant å se litt på bakgrunnen til hvordan identiteten ens ble til.
Meh, som alle filier, jeg vil nok komme tilbake til det, er «heterofilien» noen ganger alt for inkluderende også. Som når man blir beskyldt for å spille på det andre laget fordi man avviser noen. Det er vel kanskje hovedgrunen til at jeg missliker filiene, fordi det som regel kommer ned til smak og behag til slutt alikevel.
Subscribe to:
Posts (Atom)
